Monoftongering

Monoftongering,^[1] også kalt «diftongforenkling»,^[2] er et lingvistisk fenomen med tyngdepunkt i Nord-Østerdal og langs svenskegrensa på østlandet, det vil si at fenomenet er spredt utover dette, men at det ikke gjelder like sterkt overalt. Det går ut på at en diftong utvikler seg til monoftong.^[3]

Eksempler rediger

Det vanligste er at ord som stein blir til sten og at aust blir til 'øst'. Mer drastiske eksempler er at ord som nei blir til næ eller at veit blir til væt (eller den svært utbredte vet).

Referanser rediger

^ «monoftongering», NAOB
^ «diftongforenkling», Ordbøkene
^ Kulbrandstad, Lars Anders (1998): Språkets mønstre. Grammatiske begrep og metoder. Universitetsforlaget, s. 27. Sitat: «Diftonger skilles også ut som en egen lydtype, selv om det er vokallyder det dreier seg om. Hver diftong består av to forskjellige vokaler som kommer etter hverandre i samme stavelse. Under uttalen glir vi fra den ene vokalen til den andre. Når vi snakker om enkle vokallyder i motsetning til diftonger, kaller vi dem monoftonger.»

[1] «monoftongering», NAOB

[2] «diftongforenkling», Ordbøkene

[3] Kulbrandstad, Lars Anders (1998): Språkets mønstre. Grammatiske begrep og metoder. Universitetsforlaget, s. 27. Sitat: «Diftonger skilles også ut som en egen lydtype, selv om det er vokallyder det dreier seg om. Hver diftong består av to forskjellige vokaler som kommer etter hverandre i samme stavelse. Under uttalen glir vi fra den ene vokalen til den andre. Når vi snakker om enkle vokallyder i motsetning til diftonger, kaller vi dem monoftonger.»

[1]

[2]

[3]