Åpne hovedmenyen

Det mongolske alfabetet

(Omdirigert fra Mongolsk skrift)
Det mongolske alfabetet
Monggol bicig.svg Mongγol bičig

Det mongolske alfabetet
TypeAlfabet
SpråkMongolsk
Evenkisk
UtviklerTatar-Tonga
Utviklet1208
Anvendt iMongolia
Indre Mongolia, Kina
Offisielt iIndre Mongolia, Kina
AvstamningSyrisk
 → Sogdisk
  → Uigurisk
   → Mongolsk
AvledetMandsjuisk
Oiratisk (Klarskrift)
Vagindra
Skriveretningvertikalt fra venstre mot høyre
ISO 15924Mong
UnicodeU+1800 – U+18AF

Det mongolske alfabetet er det tradisjonelle skriftsystemet for å skrive mongolsk. I dag brukes alfabetet for å skrive mongolsk i Indre Mongolia-regionen i Folkerepublikken Kina, mens i Ytre Mongolia brukes kyrillisk. Alfabetet ble også brukt til å skrive mandsjuisk under Qing-dynastiet etter at grunnleggeren Nurhaci bestemte seg for å bruke det som mandsjuenes skriftspråk, men siden alfabetet ikke var helt tilpasset mandsjuisk ble det utviklet en mandsjuisk variant. Også et par andre språk, som for eksempel evenkisk, har blitt skrevet med alfabetet. Alfabetet kalles også Hudum, som er oirat for «tradisjonell», i motsetning til klarskrift (Todo, «eksakt»).

Som i arabisk henger bokstavene i hvert ord sammen, og alle bokstaver har tre forskjellige former avhengig av deres posisjon i ordet: innledende, medial eller avsluttende. I noen tilfeller finnes det varianter som velges for å harmonere visuelt med den etterfølgende bokstaven. Mongolsk skrift skrives vertikalt fra venstre til høyre. I motsetning til japansk, kinesisk og koreansk skrift som kan skrives både vertikalt og horisontalt, er ikke mongolsk skrift egnet for å skrives horisontalt. Hvis skriften skal skrives horisontalt, som den ofte må på datamaskiner, må bokstavene roteres 90 grader.

Alfabetet skiller ikke mellom flere vokaler (o/u, ö/ü, og medial/avsluttende a/e) og konsonanter (t/d, k/g, noen ganger ž/y) som ikke var nødvendig i uigurisk, som alfabetet avstammer fra.[1] Situasjonen er ikke ulik den i engelsk, der ti eller flere vokaler representeres med bare fem bokstaver, og th brukes for to ulike lyder. Ofte må den korrekte lyden derfor tolkes utfra kontekst.

HistorieRediger

Under en krig mot naimanerne rundt år 1204 ble den uiguriske skriveren Tatar-Tonga kidnappet av mongolene. Han introduserte det uiguriske alfabetet, og tilpasset det for å skrive mongolsk.

I 1587 utarbeidet Ayuush Güüsh (Аюуш гүүш) en rekke ekstra bokstaver for å transkribere språklyder i fremmede språk som tibetansk, kinesisk og sanskrit. Denne utvidelsen er kjent ved navnet Ali-Gali (Али-гали).

Avledede skriftsystemerRediger

Oiratisk klarskriftRediger

I 1648 utviklet den oiratiske munken Zaya-pandita Namkhaijamco denne varianten for å lage et skriftspråk som lå nærmere det muntlige språket, og samtidig gjøre det lettere å transkribere tibetansk og sanskrit. Skriftsystemet ble brukt av kalmukkene i Russland frem til 1924, da det ble erstattet av kyrillisk. I Xinjiang i Kina brukes skriftsystemet fortsatt av oiratene.

VaghintaraskriftRediger

En annen variant ble utviklet i 1905 av den burjatiske munk Agvan Dorzjijev. Tanken var å minske tvetydighetene i det tradisjonelle mongolske alfabetet, og å støtte russisk transkripsjon. Den største forandringen var imidlertid avskaffelsen av de ulike posisjonsspesifikke formene av samme bokstav. Alle bokstavene ble basert på de mediale formene i det opprinnelige alfabetet.

BokstaverRediger

Bokstav IPA Translitterasjon Kommentar
Innledende Medial Avsluttende Latinsk Kyrillisk
       /a/ a А Skjelnes vanligvis fra vokalharmoni (se også q/γ og k/g under)
  /e/ e Э
   [note 1]

 [note 2]

  /i/ i, yi И,Й, Ы, Ь På slutten av et ord blit bokstaven ofte absorbert inn den foregående stavelsen
      /ɔ/,
/ʊ/
o, u О, У Skjelnes utfra kontekst.
        /o/,
/u/
ö, ü Ө, Ү Skjelnes utfra kontekst.
   [note 3]

 [note 4]

   /nʲ/ n Н Skjelnes fra medial og avsluttende a/e ved posisjon i stavelsessekvensen.
    /ŋ/ ng Н, НГ Kun på slutten av ord (medial i sammensatte ord).

Transkriberer tibetansk ང; sanskrit ङ.

       /p/|/pʲ/ b Б, В I klassisk mongolsk brukes v kun for å transkribere lånord, så de fleste "В (V)" i kyrillisk mongolsk korresponderer med "Б (B)" i klassisk mongolsk.
      /pʰ/|/pʰʲ/ p П Kun i begynnelsen av mongolske ord.

Transkriberer tibetansk པ;

      /x/|/xʲ/ q Х Kun med bakre vokal.
         /ɢ/ γ Г Kun med bakre vokal.
      /k/|/kʲ/ k Х Kun med fremre vokal, men 'ki/gi' kan forekomme både i ord med både fremre og bakre vokal.
/ɡ/|/ɡʲ/ g Г
      /m/|/mʲ/ m М
      /ɮ/|/ɮʲ/ l Л
      /s/ s С
      /ʃ/ š Ш
       /tʰ/|/tʰʲ/ t Т Skjelnes utfra kontekst.
/t/|/tʲ/ d Д
    /ʧʰ/ č Ч, Ц Skille mellom /tʃ'/ og /ts'/ i khalkha-mongolsk.
    /ʧ/ j Ж, З Skjelnes utfra kontekst i khalkha-mongolsk.
      /j/ y Й
      /r/|/rʲ/ r Р Brukes vanligvis ikke i begynnelsen av ord.[note 5]
    /w/|/wʲ/ v В Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig brukt for å transkribere sanskrit व)
      /f/ f Ф Brukes for å transkribere lånord.
      К Brukes for å transkribere lånord.
    /ʦ/|/ʦʰ/ (c) (ц) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /ts'/ ཚ; sanskrit छ)
    /ʦ/ (z) (з) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /dz/ ཛ; sanskrit ज)
    /x/|/xʲ/ (h) (х) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /h/ ཧ, ྷ; sanskrit ह)
  /ɮʲx/ (zh) (-,-) Transkriberer kinesisk 'zhi' - brukes i Indre Mongolia
  (ř) (-,-) Transkriberer kinesisk 'ri' - brukes i Indre Mongolia
  (chi) (-,-) Transkriberer kinesisk 'chi' - brukes i Indre Mongolia

Noter:

  1. ^ Etter en konstant er den latinske translitterasjonen i.
  2. ^ Etter en vokal, er den latinske translitterasjonen yi, med noen sjeldne unntak slik som naim («åtte») og Naiman.
  3. ^ Bokstav foran stavelse (n-<vokal).
  4. ^ Bokstav bak stavelse (<vokal-n).
  5. ^ Transkriberte lånord får ofte en vokal lagt til i forkant. Transkribert Русь (Russland) blir for eksempel Oros.

EksemplerRediger

Historisk form Moderne form Translitterasjon
(første ord)
   
 
  v
   i
  k
  i
  p
  e
  d
  i
  y
  a
  • Translitterasjon: Vikipediya čilügetü nebterkei toli bičig bolai.
  • Kyrillisk: Википедиа Чөлөөт Нэвтэрхий Толь Бичиг Болой.
  • Transkripsjon: Vikipedia chölööt nevterkhii toli bichig boloi.
  • Gloser: Wikipedia frie omni-dyptgripende speil skrift er.
  • Oversettelse: Wikipedia er den frie encyklopedi.

ReferanserRediger

  1. ^ György Kara, "Aramaic Scripts for Altaic Languages", i Daniels & Bright The World's Writing Systems, 1994.