Molar (enhet)
Molar konsentrasjon (også kalt molaritet, mengdekonsentrasjon eller stoffkonsentrasjon) er et mål på konsentrasjonen av et kjemisk specie, spesielt av et oppløst stoff i en løsning, i form av mengde stoff per volumenhet løsning. I kjemi er den mest brukte enheten for molaritet antall mol per liter, med enhetssymbolet mol/L eller mol/dm3 i SI-enhet. En løsning med en konsentrasjon på 1 mol/L sies å være 1 molar, vanligvis betegnet som 1 M.
| molar | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Navn | molar | ||
| Enhetssymbol | c | ||
| I SI baseenhet | mol/m3 | ||
| Enhetskonvertering | |||
| 1 molar i … | … er det samme som … | ||
| millimolar | 10−3 mM | ||
| micromolar | 10−6 μM | ||
| nanomolar | 10−9 nM | ||
| picomolar | 10−12 pM | ||
| femtomolar | 10−18 fM | ||
Definisjon
redigerMolar konsentrasjon eller molaritet er oftest uttrykt i enheter av mol oppløst stoff per liter løsning.[1] For bruk i bredere applikasjoner er det definert som mengde stoff av oppløst stoff per volumenhet løsning, eller per volumenhet tilgjengelig for speciet, representert med små bokstaver :[2]
Her er n mengden av det oppløste stoffet i mol,[3] N er antall partikler som er tilstede i volumet V (i liter) av løsningen, og NA er Avogadro-konstanten, siden 2019 definert som nøyaktig 6,02214076×1023 mol−1. Forholdet er nummertettheten C.
I termodynamikk er bruken av molar konsentrasjon ofte ikke praktisk fordi volumet av de fleste løsninger avhenger litt av temperaturen på grunn av termisk ekspansjon. Dette problemet løses vanligvis ved å introdusere temperaturkorreksjonsfaktorer, eller ved å bruke et temperaturuavhengig mål på konsentrasjon som molalitet.[3]
Den resiproke mengden representerer fortynningen (volumet) som kan forekomme i Ostwalds fortynningslov.
Formalitet eller analytisk konsentrasjon
redigerHvis en molekylær enhet dissosieres i løsning, refererer konsentrasjonen til den opprinnelige kjemiske formelen i løsning, den molare konsentrasjonen kalles noen ganger formell konsentrasjon eller formalitet (FA) eller analytisk konsentrasjon (cA). For eksempel, hvis en natriumkarbonatløsning (Na2CO3) har en formell konsentrasjon på c(Na2CO3) = 1 mol/L, er de molare konsentrasjonene c(Na+) = 2 mol/L og c(CO2-3) = 1 mol/L fordi saltet dissosieres til disse ionene.[4]
Enhet
redigerI SI-systemet er den koherente enheten for molar konsentrasjon mol/m3. Dette er imidlertid upraktisk for de fleste laboratorieformål og mest kjemisk litteratur bruker tradisjonelt mol/dm3, som er det samme som mol/L. Denne tradisjonelle enheten kalles ofte en molar og betegnes med bokstaven M, for eksempel:
- mol/m3 = 10−3 mol/dm3 = 10−3 mol/L = 10−3 M = 1 mM = 1 mmol/L.
For å unngå forveksling med SI-prefikset mega, som har samme forkortelse, brukes også kapitél ᴍ eller kursiv M i tidsskrifter og lærebøker.[5]
Referanser
rediger- ^ Tro, Nivaldo J. (2015). Introductory chemistry essentials (Fifth edition utg.). Boston. s. 457. ISBN 978-0-321-91905-2. OCLC 857356651.
- ^ Gold, Victor, red. (2019). The IUPAC Compendium of Chemical Terminology: The Gold Book (på engelsk) (4 utg.). Research Triangle Park, NC: International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). doi:10.1351/goldbook.a00295.
- ^ a b Kaufman, Myron (2002). Principles of thermodynamics. New York: Marcel Dekker. s. 213. ISBN 0-8247-0692-7. OCLC 50243974.
- ^ «2.2: Concentration». Chemistry LibreTexts (på engelsk). 15. juni 2020. Besøkt 7. november 2022.
- ^ «Typography of unit symbols for Molar and Liter in siunitx». TeX - LaTeX Stack Exchange (på engelsk). Besøkt 7. november 2022.