Miriquidi («mørk skog») var navnet på de store og nesten ugjennomtrengelige skogene som en gang dekte områdene omkring Erzgebirge i det sørsøstlige Tyskland og nordlige Tsjekkia.

Fra 1100-tallet ble skogene utsatt for en planmessig kolonisasjon ved markgrevene av Meissen. Innvandrerne var for det meste sorbere, thüringere og frankere. Med hest og kjerre eller til fots tok de seg fram gjennom tett skog og over bergpass, unngikk de sumpige elveslettene, og fikk seg tildelt 1–2 «Hufe land» (120–250 da). Teigene strekte seg vanligvis fra elvesletta og oppover i lia.