Minstrelstrofe er strofen i sanger og dikt, der sangeren eller dikteren står frem i førsteperson, gjerne med en oppfordring til publikum om å lytte til sangen.[1] Strofen kan gjerne være i innledningen. Sangeren er en instans utenfor teksten som trer inn i teksten for å angi tema.[2] Slike innledninger er typiske for moraliserende, fortellende viser.[3]

Navnet er knyttet til rollen som minstrel, en type middelalderens trubadurer av chansons de geste.

Eksempel

rediger

Et eksempel på slik minstrelstofe er åpningen av Draumkvedet:

«Vi' du me lye, eg kvea kan
um einkvan nytan drengjen –
alt um 'n Olav Åsteson,
som heve sovi so lengje.»

Referanser

rediger
  1. ^ Ronald Grambo (1984). Folkloristisk håndbok: begreper - termer. Oslo: Universitetsforlaget. s. 124. ISBN 8200072428. 
  2. ^ Olav Solberg (1993). Den omsnudde verda: ein studie i dei norske skjemteballadane. Oslo: Solum. s. 58. ISBN 8256008636. 
  3. ^ Jostein Fet (1999). Folkemusikken i Møre og Romsdal. Volda: Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal. ISBN 8292082018.