Miljøtilpasning er et ord som betyr at endringer skal underordne seg eksisterende visuelle, kulturelle, økologiske og funksjonelle kvaliteter i et nærmere avgrenset miljø.

Denne tankegangen har særlig vunnet innpass etter den 2. verdenskrig hvor gjenreisningen måtte skje i et tempo og under ressursmessige forhold som gjorde at misforholdet mellom det eksisterende og det nye mange steder i ettertid ble påtrengende tydelig.

De senere tiår med befolkningspress og økende krav til økonomisk avkastning av investeringer har gitt begrepet økt aktualitet.

I bygningsmiljø rediger

I forbindelse med bygging og utbygging mener man gjerne med miljøtilpasning at nye bygg skal falle harmonisk inn et eksisterende bygnings- by- eller landskapsmiljø. Dvs. at den eksisterende situasjon skal være styrende for hva og hvordan man kan tillate seg å reise ny av bebyggelse.

Biledeksemplene nedenfor viser to nabohus bygget i ulik periode med ca. 60 års forskjell. Det nye bygget har søkt å skape en visuell sammenheng på tvers av stiluttrykket. I bildet av Bryggen i Bergen er det forsøkte å bygge bro over flere århundrer. Det samme gjelder bildet fra slottshøyden i Budapest, men her er kontrasten forsøkt myket opp ved å speile omgivelsene.

I naturmiljø rediger

I denne sammenhengen betyr betyr gjerne ordet at inngrepene skal være så små og lite visuelt forstyrrende som mulig, og at man mest mulig skal unngå at inngrepene skaper økologisk ubalanse i området og omgivelsene.