Mildred Gillars
Mildred Elizabeth Gillars født Sisk (født 29. november 1900 i Portland i Maine i USA; død 25. juni 1988 i Columbus i Ohio) var en amerikansk kvinne som var ansatt av det Tredje Riket i Nazi-Tyskland for å spre propaganda under andre verdenskrig. Hun ble dømt for forræderi av USA i 1949 etter at hun ble arrestert i etterkrigstidens Berlin.
| Mildred Gillars | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mildred Elizabeth Sisk 29. nov. 1900[1][2]  Portland | ||
| Død | 25. juni 1988[1][2] (87 år) Columbus | ||
| Beskjeftigelse | Radiovert, journalist | ||
| Utdannet ved | Ohio Wesleyan University | ||
| Nasjonalitet | USA Nazi-Tyskland | ||
| Gravlagt | Lockbourne | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Mildred Gillars var født Mildred Elizabeth Sisk i Portland i Maine, men tok tidlig navnet Mildred Gillars etter at moren hadde giftet seg igjen. Gillars studerte dramaturgi på Ohio Wesleyan University, men gav opp studiene før eksamen. Senere flyttet hun til New York City, der hun drømte om å bli skuespillerinne, men ikke hadde megen suksess.
I 1930-årene dro hun til Dresden i Tyskland for å studere musikk, og senere arbeidet hun som engelsklærer på Berlitz' språkskole i Berlin.
Arbeid for tysk radio rediger
I 1940 aksepterte hun en stilling som oppleser og skuespillerinne på Radio Berlin, hvor hun ble inntil Nazityskland brøt sammen i 1945.
Gillars var en velkjent propagandastemme for de allierte styrker. Et foretrukket tema i hennes utsendelser var utroskap blant soldatenes hustruer og kjærester. Hun spilte amerikansk musikk og kom med antisemittisme og bitre angrep på Franklin D. Roosevelt. Gillars omtalte som regel seg selv som «Midge», men de amerikanske soldater kalte henne «Axis Sally», «the Bitch of Berlin», «Olga» og «Berlin Bessie». Det er verd å merke at Gillars ikke var den eneste oppleser som gikk under navnet «Sally». Rita Zucca, en oppleser på «Jerry's Front»-programmet fra Italia, kalte seg «Sally». Zuccas sendinger tilskrives noen ganger feilaktig Gillars.
Gillars' mest beryktede sending var den 11. mai 1944, forut for invasjonen på D-dagen i Normandie. Det var et skuespill med tittelen «Vision of Invasion», der Gillars spilte en amerikansk mor som drømte at henhes sønn hadde møtt en fryktelig død i Den engelske kanal. En oppleser: «D in D-Day stands for doom...disaster...death...defeat...Dunkerque and Dieppe».
Gillars' siste sending var den 6. mai 1945, bare to dager før den tyske kapitulasjon.
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen forsvant Gillars i den store mengden av flyktninger i det besatte Tyskland. Hun ble til slutt tatt til fange og senere fløyet tilbake til USA i 1948. Hun ble anklaget for ti tilfeller av forræderi, men hun ble kun tiltalt for åtte.
Anklagerne kalte Gillars' sendinger subtile forsøk på å nedbryte de amerikanske soldaters moral. De fremla beviser for at Gillars hadde underskrevet en troskapsed til Hitler. De hevdet også at hun utgav seg for å arbeide for Det internasjonale Røde Kors for å kunne oppta meldinger fra amerikanske meddelelser, som kunne brukes til propagandaformål.
Gillars' forsvarer hevdet at hennes sendinger var uttrykk for en upopulær holdning, men ikke kunne karakteriseres som forræderi. De hevdet også at hun var under innflytelse av en tidligere kjæreste, Max Otto Koischwitz, en tysk statsborger som hun hadde møtt på Hunter College i New York City.
Den sensasjonelle seks uker lange rettssaken sluttet den 8. mats 1949. Etter lange overveielser dømte juryen henne for ett tilfelle av forræderi, sendingen «Vision of Invasion».
Gillars ble dømt til mellom 10 og 30 år i fengsel. Hun fikk en langt mildere dom enn to andre amerikanere som lagde sendinger for nazistene, Robert Henry Best og Douglas Chandler. Hun fikk mulighet til å oppnå benådning i 1959, men forsøkte det først to år senere, og fikk den. Gillars bodde i et kloster (Our Lady of Bethlehem) i Columbus i Ohio og senere underviste hun i engelsk og tysk på en skole som ble drevet av en katolsk orden nær Columbus. I 1973 vendte hun tilbake til Ohio Wesleyan University for å få en eksamen.
Den best kjente utenlandske stemme for Tyskland, William Joyce eller «Lord Haw-Haw», ble hengt i Storbritannia for forræderi. Mildred Gillars døde av naturlige årsaker i en alder av 87 år.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- William G. Schofield, Treason Trail (Chicago: Rand McNally, 1963).
Eksterne lenker rediger
- (en) Mildred Gillars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikler om Axis Sallys løslarelse fra fengselet
- (en) mildred Gillars hos Find a Grave
- Courtroom Battles of World War II (Del 1 av 3). inneholder informasjon om yrker og skjebnen til noen av Nazistenes kringkastere og andre samarbeidspartnere.