Mikkjal á Ryggi (1879–1956) var en færøysk forfatter, lærer og politiker. Han bodde det meste av sitt liv i Gásadalur. Han er mest kjent for sin rike salmediktning og mange skildringer av færøysk arbeidsliv. Han var også medlem av det færøyske Lagtinget i én periode, som selvstyremann.

Mikkjal á Ryggi
Født17. okt. 1879[1]Rediger på Wikidata
Miðvágur
Død20. okt. 1956[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Tórshavn
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, lærer, politiker Rediger på Wikidata
FarDánjal Pauli Michelsen
SøskenSøren Danielsen
PartiSjálvstýri
NasjonalitetFærøyene
Lagtingsmedlem
1924–1928
ValgkretsVágar

Mikkjal á Ryggi og ektefellen Bina, født Joensen.

Liv og virke rediger

Han var sønn av Marin og Dánjal Pauli Michelsen og ble innskrevet som Mikkel Danielsen i kirkeboken.[2] Familien hadde en gård på Rygg i Miðvágur, og han ble derfor kalt Mikkjal á Ryggi på folkemunne.[3]

Hjemmet var åndsrikt, preget av kunnskap om historie, folkediktning – kvad, sagn og myter – og kristendom.[3]

Han gikk realskolen i Tórshavn, uten å ta eksamen, og deretter to vintre ved Frederiksborg højskole og Askov højskole i Danmark.[4] Som ung tok han del i fiskerbøndenes tradisjonelle levevis på Færøyene. Selv om han ikke var utdannet lærer, fikk han i 1920 en lærerstilling i Bøur og Gásadalur. Han måtte gå til fots over fjellet mellom bygdene.[3][4]

Mikkjal á Ryggi var formann i sognestyret (kommunestyret) i Miðvágs sókn fra 1915 til 1919 og lagtingsmann for Vágar fra 1924 til 1928. Han var selvstyremann. Han var formann i Føroya Lærarafelag fra 1930 til 1933.[4][5]

Det var flere i Mikkjals familie som interesserte seg for offentlig styre og stell. Både faren og broren Søren Danielsen var lagtingsmenn, og søsteren Henrikke Elisabeth giftet seg med lagtingsmann Rasmus Niclasen.[5]

Mikkjal á Ryggi tok avskjed som lærer i 1945.[3][4]

De siste elleve årene av sitt liv bodde han på et tuberkulosesanatorium ved Tórshavn. Han døde i 1956 og ble gravlagt i Sørvágur.[3][4][6]

Forfatterskap rediger

Han opptrådte først som patriotisk kampdikter med fedrelandssangen «Fram, frímenn, fram frá londum», som ble skrevet i 1906, det året striden mellom Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin startet. Han skrev etterhvert regelmessig i partiavisen Tingakrossur under pseudonymet «Gunnleygur».

Det er vanlig å dele Mikkjal á Ryggis forfatterskap i tre deler: Skildreren av færøysk arbeidsliv, skolebokforfatteren og salmedikteren. Med sine store kunnskap om alt arbeid på havet og på land skriver han om færøyingers arbeidsliv i alle årstider, og den eneste memoarsamlingen som finnes etter ham, Yrkingar fra 1954, er delt inn etter årstider. Alt i alt var han en god skildrer av færøysk hverdagsliv, påvirket av Petter Dass.[7] Han pleide også å skrive mye på rim, men på en muntlig og folkelig måte. Han skrev også noveller og oversatte eldre litteratur til moderne færøysk.

Mikkjal var en av de som ivret mest for å få færøysk som skolespråk i stedet for dansk. Om dette skulle bli en realitet var det uansett mangel på skolebøker på morsmålet. For Mikkjals del var det aldri noen tvil om hvordan disse bøkene skulle skrives: Færøyske lærere måtte ta saken i egne hender. Mikkjal tok opp arbeidet som A.C. Evensen, Jógvan Poulsen og Jákup Dahl hadde påbegynt, og han skrev selv et læreverk i geografi, samt to i naturfag. Den siste av de to naturfagbøkene, Fuglabókin fra 1951, har med tiden blitt et standardverk.

Han var også en av de store bidragsyterne når det gjaldt å skrive færøyske salmer for Fólkakirkjan. I salmeboken Sálmabók Føroya fólks har Mikkjal diktet 75 samt oversatt 40, noe som tilsvarer en fjerdedel av de totalt 431 salmene. Det hersker liten tvil om at han hadde en sterk gudstro. I hans salmediktning legges det vekt på glede og Guds trygghet, mens mørke og sorg ikke er å finne. Ofte brukte han særfærøyske begreper og beskrivelser i salmediktningen, slik som referanser til færøysk hvalfangst og fuglefangst.

Dessuten er han forfatteren bak Miðvinga søga fra 1940, som er et bygdehistorisk verk for Miðvágur. Mikkjal hogde ut to vers i berget ved bekken Hýsisá ovenfor barndomshjemmet i 1909:[8]

 Vatnið vinnur harðar hellur,
slættar niður fjøll.
Lýggin gongur, grasið fellur,
fella so vit øll.

Stirnar blóðið, steðgar hjartað,
legst enn maður lík,
sálin í Guðs himni bjarta,
livir fræls og rík. 

Bibliografi rediger

  • Andróður
  • Áttamannafarið
  • Bjargaveðrar
  • Dyrging
  • Ein látraferð, 2 bind
  • Fiskurin bítur
  • Fjallgonga um heystið, 5 bind
  • Fleyggj
  • Grind, 6 bind
  • Heystardagurin
  • Hoybering
  • Dýralæra I (1935)
  • Dýralæra II : Fuglabókin (1951)
 
  • Í hoyna
  • Landalæra I : Føroyar (1926), med A. Thomsen
  • Miðvinga søga (1940)
  • Mikkjalsbók (1994)
  • Neytakonugildi
  • Nótakast, 3 bind
  • Saksingardagur
  • Slóttur
  • Torvskurður
  • Várgonga, 6 bind
  • Várróður, 5 bind
  • Veltingin endað
  • Yrkingar (1954)

Referanser rediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Mikkjal_á_Ryggi[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kirkebok for Vága prestagjald». Tjóðskjalasavnið. Besøkt 29. januar 2023. 
  3. ^ a b c d e Petersen, Anker Eli. «Mikkjal Dánjalsson á Ryggi». Posta. Besøkt 29. januar 2023. 
  4. ^ a b c d e Matras, Christian. «Mikkjal á Ryggi». Dansk Biografisk Leksikon. lex.dk. Besøkt 29. januar 2023. 
  5. ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 267, 269, 317, 322–323 og 345. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  6. ^ «Pirkan – The Poking Nurse» (engelsk). Posta. Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 7. oktober 2009. 
  7. ^ «Dánjalsson á Ryggi, Mikkjal». Caplex (norsk). 
  8. ^ «Eitt 100 ára minni í Hýsisá í Miðvági». Sosialurin (færøysk). Arkivert fra originalen 13. februar 2022. Besøkt 7. oktober 2009. 

Eksterne lenker rediger