Mikhail Tomskij
Mikhail Pavlovitsj Tomskij (født Efremov; russisk: Михаил Павлович Томский [Ефре́мов]; født 19. oktoberjul./ 31. oktober 1880greg. i Kolpino, død 22. august 1936 i Bolsjevo) var en sovjetisk politiker og fagforeningsleder. Tomskij kom tidlig ut i arbeidslivet, og ble raskt engasjert i opprettelsen av fagforeninger, noe som bidro både til avskjed og svartelisting.[trenger referanse] Dette radikaliserte ham, og han sluttet seg i 1903 til det russiske arbeiderpartiet og bolsjevikene. I kjølvannet av 1905-revolusjonen ble han arrestert og deportert til Sibir. Etter å ha rømt til St. Petersburg ble han leder av gravørenes fagforening og skrev artikler for Proletary og Vperyod. Han grunnla også tidsskriftet Rabocheye Znamya.
| Mikhail Tomskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mihail Pavlovics Jefremov 31. okt. 1880[1]  Kolpino | ||
| Død | 22. aug. 1936[1] (55 år) Koroljov | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Etter flere arrestasjoner for sin politiske aktivitet deltok han i den russiske revolusjonen, i 1920 ble han valgt til formann for Den røde faglige internasjonale (Profintern) og i 1922 ble han valgt inn i kommunistpartiets politbyrå. I årene som fulgte var han en nær alliert av Nikolaj Bukharin og den såkalte høyreopposisjonen.[trenger referanse] Da denne mistet Stalins støtte rundt 1928 mistet også Tomskij sin posisjon. I 1929 ble han fratatt alle sine faglige verv, men ulikt sine allierte Bukharin og Aleksej Rykov forble han medlem av politbyrået. I 1934 ble han leder for Sovjetunionens statsforlag.
Tomskij tok livet sitt 23. august 1936 etter å ha fått informasjon som tydet på at han ville bli arrestert av de hemmelige tjenestene.[2]
Referanser Rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bullock, Alan (1992). Hitler and Stalin: Parallel Lives. New York: Alfred A. Knopf, INC. s. 481.