Mikhail Kalasjnikov

Mikhail Kalasjnikov
Kalashnikov Mikhail (1).jpg
FødtМихаил Тимофеевич Калашников
10. november 1919[1][2][3]Rediger på Wikidata
KurjaRediger på Wikidata
Død23. desember 2013[2][3]Rediger på Wikidata (94 år)
IzjevskRediger på Wikidata
Gravlagt Det føderale militære minnegravstedRediger på Wikidata
Mor Aleksandra KalasjnikovaRediger på Wikidata
Barn Viktor KalasjnikovRediger på Wikidata
Utdannet ved Voroniha village secondary school (19331934)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Konstruktør (1942–), stridsvognmann (19381941), ingeniør, oppfinner, skribent, militær, politikerRediger på Wikidata
Parti Den russiske føderasjons kommunistparti (–2001), Sovjetunionens kommunistiske parti (19521991), Forent Russland (20012013)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen (–1991), Russland (1992–)Rediger på Wikidata
Medlem av Russia Union of WritersRediger på Wikidata
Utmerkelser
39 oppføringer
State Stalin Prize, 1st degree (1949), Leninordenen (1958), Den røde stjernes orden (1949)[4], Arbeidets røde fanes orden (1957)[4], Leninordenen (1969)[4], Oktoberrevolusjonsordenen (1974), Ordenen folkenes vennskap (1982), 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1994), Andreasordenen (1998), Æresordenen (1999), Dostyk-ordenen av første klasse (2003), Ordenen for militære fortjenester (2004)[5], Order of the Star of Carabobo (2006), 2. klasse av Den hellige storfyrst Dmitrij Donskojs orden (2007)[6], орден «За заслуги перед Алтайским краем» I степени (2009)[7], Leninordenen (1976)[4], Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1958), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1976), орден Святителя Николая Чудотворца 1 степени (2009)[8], Leninprisen (1964), Zjukov-medaljen, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen[4], Helt av det sosialistiske arbeidet (1958), Helt av Den russiske føderasjon (2009), Helt av det sosialistiske arbeidet (1976), Medal "For Distinction in Guarding the State Border of the USSR", Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum, Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker, Gullstjernen (2009), 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Den russiske føderasjons statspris (1997), Zasluzhennyj rabotnik promyshlennosti SSSR (1989), Dostyk-ordenen av første klasse, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945Rediger på Wikidata

Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov (russisk: Михаи́л Тимофе́евич Кала́шников, født 10. november 1919, død 23. desember 2013 i Izjevsk i den russiske republikken Udmurtia[9]) var en russisk våpenkonstruktør. Han ble født i en fattig bondefamilie i Karya i Altaj kraj, og jobbet på et jernbanedepot, hvor han lærte mye om mekanisk konstruksjon. I 1938 ble han kalt inn til å avtjene verneplikten, og under invasjonen av Sovjetunionen tjenestegjorde han som stridsvognkommandør.

I oktober 1941 ble han hardt såret under slaget ved Brjansk og lå på sykehus fram til april 1942. På sykehuset hørte han andre soldater klage over skytevåpenet de brukte, med for få våpen, mens tyskerne hadde tilstrekkelig utrustning, også av automatiserte våpen.[10] Han begynte da å arbeide på et automatvåpen på sykehuset, og konstruerte en maskinpistol.[11] Selv om dette ikke ble godkjent til tjenestebruk, ble myndighetene klar over hans talent, og han ble tilknyttet Den røde armés avdeling for utvikling av skytevåpen. Der laget han flere innretninger for stridsvogner, blant annet en teller for antall avfyrte skudd. I løpet av noen år jobbet han seg opp til overingeniør, og ble tildelt flere ressurser. I 1947 utviklet han automatgeværet AK-47, kanskje det mest kjente våpenet av sin type.[12]

Selv om Kalasjnikov sørget over våpenets ukontrollerte distribusjon verden over, var han stolt over sin oppfinnelse, og sa at våpenet var laget for forsvar, ikke angrep.[13] Han har også kommet med utsagn om at han «ville foretrukket å ha oppfunnet en maskin som mennesker kunne bruke og som kunne hjulpet bønder med deres arbeid – for eksempel en gressklipper».[9][10]

Kalasjnikov ble tildelt flere priser under sin aktive yrkeskarriere. Han bodde i byen Izjevsk i Udmurtia.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Find a Grave, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Mikhail Timofeyevich Kalashnikov, Find a Grave 122067620
  4. ^ a b c d e www.rusarchives.ru
  5. ^ www.warheroes.ru
  6. ^ www.patriarchia.ru
  7. ^ www.udmpravda.ru
  8. ^ susanin.udm.ru
  9. ^ a b Kalasjnikov er død, nrk.no, 23. desember 2013
  10. ^ a b Kalashnikov: 'I wish I'd made a lawnmower The Guardian 30. juli 2002, besøkt 27. desember 2013
  11. ^ AK-47 Inventor Doesn't Lose Sleep Over Havoc Wrought With His Invention Arkivert 14. januar 2014 hos Wayback Machine., foxnews.com, 6. juli 2007, besøkt 27. desember 2013
  12. ^ Rainsford, Sarah (10. desember 2014). «Russia's Kalashnikov struggles with Western ban». BBC News (engelsk). Besøkt 29. mars 2018. 
  13. ^ Mikhail Kalashnikov, Creator of AK-47, Dies at 94, The New York Times 23. desember 2013, besøkt 27. desember 2013

Eksterne lenkerRediger