Mikhail Butkov

Mikhail Butkov var en sovjetisk politisk spion som vervet seg til KGB i 1984, ble sendt til Oslo i 1989, ble dobbeltagent for POT og MI5 samme året og hoppet av 22. mai 1991.[1][2]

HistorieRediger

Butkov ble plassert i «Arktisk seksjon» i KGB, noe som inkluderte Norge. Han kom til Oslo under dekke av å være journalist etter initiativ fra Lev Kosljakov, som var KGB-resident i Oslo fra 1988. Det første oppdraget var å reetablere kontakt med «DUDIN», som tidligere hadde vært forsøkt rekruttert av Viktor Grusjko, en tidligere KGB-agent fra 70-tallet. «DUDIN» var Reiulf Steen. Dette førte ikke til noe, og KGB la «DUDIN» på is i 1990. Deretter prøvde han seg på «JURIJ», som var forsøkt rekruttert som «konfidensiell kontakt» av KGB-agenten Vladimir Sjisjin - også på 70-tallet. «JURIJ» var Thorbjørn Jagland, som på 70-tallet var formann i AUF. Dette førte heller ikke til noen politisk gevinst for KGB, så den neste mulige rekrutteringa var «STEKLOV», som var forsøkt rekruttert av KGB-agenten Boris Kirillov frem til 4. mai 1990. Denne rektrutteringa hadde ikke Butkov noe med å gjøre, men han var da blitt dobbeltagent, og greide å få tak i identiteten til «STEKLOV» i KGB-hovedkvarteret i Moskva, og det var Jens Stoltenberg. Dette førte heller ikke til noe, for Stoltenberg hadde før dette rapportert om samtalene med Kirillov til POT. Det var også flere personer som ble kultiverte av KGB, for eksempel en person med dekknavnet «VIKING», som ble sagt å tilhøre Forsvarets Forskningsinstitutt, sammen med «OSTAP» og «KROT», som leverte teknisk og vitenskapelig informasjon.

Takket være Butkov, var KGB-operasjoner i Norge likevel i stor grad under kontroll i tiden 1989 til 1991. KGB sin siste offensiv ble stanset før den kom skikkelig i gang.[3]

I POT ble det Ener Brusletto som overtok som føringoffiser for dobbeltagenten Butkov, og de hadde en fast møteplass ved Godlia T-banestasjon i Oslo. Brusletto kontaktet også MI5 og MI6 ved agenten John Venning slik at de sammen kunne dra nytte av dobbeltagenten. Butkov skaffet dem dokumentfoto med særdeles nyttig informasjon, mellom annet bevis på at Russland ikke ville gripe inn dersom USA skulle angripe Irak i Golfkrigen.

ReferanserRediger