Mikasa (prins)
Prins Mikasa (Takahito) av Japan (japansk 三笠宮崇仁, Mikasa-no-miya Takahito-shinnō; født 2. desember 1915 i Tokyo i Japan; død 27. oktober 2016 i Tokyo i Japan.[10]) var den fjerde og yngste sønnen til den japanske keiser Taishō og keiserinne Teimei.[11] Han var yngste bror av keiser Hirohito, og den lengstlevende onkelen til keiser Akihito. Prinsen tjenestegjorde under annen verdenskrig som offiser i den keiserlige japanske hær; etter krigen etablerte han som akademiker og dosent i Midtøstenstudier og semittiske språk. Hans offisielle tittel var «prins» (親王 shinnō), og korrekt tiltale var «Hans keiserlige høyhet» (殿下 denka).
| Mikasa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. des. 1915[1][2][3] Tokyo[3] | ||
| Død | 27. okt. 2016[2][3][4] (100 år) Tokyo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, militært personell, arkeolog, lingvist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gakushuin Boys' Junior and Senior High School (–1932)[5] Det keiserlige militærakademi[5] | ||
| Ektefelle | Yuriko av Mikasa | ||
| Far | Yoshihito av Japan | ||
| Mor | Teimei | ||
| Søsken | Yasuhito Chichibu Nobuhito Takamatsu Hirohito av Japan | ||
| Barn | Yasuko Konoe Tomohito av Mikasa Yoshihito av Katsura Masako Sen Norihito, Prince Takamado | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Toshimagaoka gravsted[6][7] | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1991–2016) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[8][9] | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Storbånd av Krysantemumsordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Showa Enthronement Commemorative Medal Sydkorsordenen Elefantordenen Pahlaviordenen Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Kroneordenen St. Olavs Orden Solordenen Serafimerordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Unge år rediger
Prins Takahito ble født i Keiserpalasset i Tokyo. Som barn ble han kalt Sumi-no-miya. Han gikk fra 1922 til 1932 på gutteskolen til Gakushuin-skolene.[klargjør] Da han begynte på videregående skole hadde hans eldste bror allerede besteget krysantemumtronen, det vil si arvet keisertronen etter faren. De to andre brødrene, prinsene Chichibu og Takamatsu, hadde begynt på militære karrierer; den ene i den keiserlige hær, den andre i den keiserlige japanske marine.
I 1932 ble prins Takahito student ved Det keiserlige militærakademi, og i juni 1936 ble han overløytnant i Femte kavalleriregiment. Da han ble myndig i desember 1935 gav keiseren ham tittelen Mikasa-no-miya (prins Mikasa) og tillatelse til å begynne en ny gren av det japanske keiserhus.[trenger referanse]
Militærtjeneste rediger
Prins Mikasa ble i 1939 utnevnt til kaptein og i 1941 til major. Han tjenestegjorde blant annet i Kina. I løpet av sin karriere ble han en skarp kritiker av den japanske hærens opptreden i Kina.[12]
Han var fra januar 1943 til januar 1944 stabsoffiser ved hovedkvarteret til den japanske ekspedisjonsarmeen i Nanjing i Republikken Kina. Planen var at han skulle befeste Wang Jingwei-regjeringens legitimitet og koordinere med den japanske hærstaben med tanke på et fredsinitiativ, men innsatsen hans ble fullstendig underminert av Operasjon Ichi-Go.[13]
Deretter var han stabsoffiser for hæren ved generalhovedkvarteret i Tokyo frem til det japanske krigsnederlaget i august 1945.
Familie rediger
Den 22. oktober 1941 giftet han seg med Takagi Yoriko, den nesteldste datteren til Takagi Masanori. Paret fikk fem barn. To av dem overlevde faren.
Etterkrigstiden rediger
Etter andre verdenskrig begynte prins Mikasa å studere ved det litterære fakultetet ved Universitetet i Tokyo. Han valgte å fordype seg i fagene arkeologi, Midtøstenkunnskap og semittiske språk. Fra 1954 var han leder for det japanske selskapet for Midtøstenstudier. Han var ærespresident for det japanske selskap for orientologi. Prins Mikasa var dessuten gjesteforeleser ved ulike universiteter i Japan og utenlands, blant annet ved Tokyos Nasjonaluniversitet for kunst og musikk, Tokyos kristne universitet for kvinner, Universitetet i Hokkaido, Universitetet i Shizuoka og University of London.
Han ble i 1975 utnevnt til æresdoktor av Det hebraiske universitet i Jerusalem.[trenger referanse]
Litteratur rediger
- Bix, Herbert P. (2000). Hirohito and the Making of Modern Japan. New York: Harper and Collins. ISBN 978-0-06-019314-0.
Referanser rediger
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 121314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Mikasa Takahito, Find a Grave-ID 171877494, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parismatch.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b the-japan-news.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Japan Times[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.japantimes.co.jp[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prince Mikasa, brother of Emperor Hirohito and a voice for peace, dies at 100 In: The Japan Times, 27. oktober 2016, lest 27. oktober 2016.
- ^ Empress Teimei (貞明皇后, Teimei-kōgō), born Sadako Kujō (九条節子, Kujō Sadako, 25 June 1884 – 17 May 1951), was the wife of Emperor Taishō and the mother of Emperor Shōwa of Japan. Her posthumous name, Teimei, means "enlightened constancy".
- ^ Yoshida, Reiji (27. oktober 2016). «Prince Mikasa, a China war veteran who spanned three reigns, dies at 100». The Japan Times. Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ Bix, Hirohito and the Making of Modern Japan, 2000, Page 474
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Mikasa i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Their Imperial Highnesses Prince and Princess Mikasa