Mika (profet)
Mika (hebraisk: מִיכָה – Mîḵâ) - navnet er en kortform av Mikajahu («hvem er som Jahve?»)[1] var en profet fra landsbyen Moresjet som virket i Israel omkring 735-700 f.Kr. Hans profetier utgjør grunnlaget for Mikas bok, en bok i jødedommens Neviim («profetene») og kristendommens Gamle testamente. I kristendommen kalles han en av de «mindre» profetene. Etter de fleste eksegeter var det Mika selv som skrev kapittel 1-3; og muligens også kapittel 6 og deler av 7.
Som tilfellet er med mange av de andre profeter, taler Mika heller lite om seg selv i sin bok.
- Mika virket som profet i en 60-årig periode fra 777 f.Kr. til 717 f.Kr., altså før Obadja og etter Jona.
- Guds ord kom til ham «i Judas konger Jotams, Akas’ og Hiskias dager».
- Han fikk syner om Samaria og Jerusalem.
- Han levde samtidig som profetene Hosea og Jesaja.
Innledningen til kap. 5 har vært tolket som en profeti om messias: «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.»[2]
En annen profet som også het Mika, men var sønn av Jimla, talte ifølge 1. Kongebok kap. 22[3] kong Akab imot.[4]
Referanser rediger
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Mika - bibelske personer» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024 fra [1]
- ^ Mika, kap. 5, nettbibelen.no
- ^ 1. Kg, kap. 22, nettbibelen.no
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Mika - bibelske personer» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024 fra [2]
Eksterne lenker rediger
|
(en) Kategori:Mika – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |