Hosea (hebraisk: הוֹשֵׁעַHôšḗaʿ, «frelse»; gresk: ὩσηέHōsēé; i bibeloversettelsen fra 1930 Hoseas) var en av tolv profeter i oldtidens Israel en gang på 700-tallet f.Kr. og var forfatter av en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente med spådommer som bærer hans navn, Hoseas bok. Han var en av de tolv profetene i jødedommen, også kjent som de tolv mindre profeter i kristendommen.[4] Hosea er blitt forstått som en dommedagsprofet, men under hans budskap om ødeleggelse er det også et løfte om gjenreising. Talmud hevdet at han var den største profeten i sin generasjon.[5] Mens Amos fokuserte på sosial rettferd, etterlyste Hosea større inderlighet i israelittenes tro. Hosea synes å ha vært virksom i rundt seksti år og var den eneste profeten i Israel på hans tid som etterlot en skriftlig spådom.

Hosea
Født784 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Det forente kongedømmet Israel
BeskjeftigelseProfet Rediger på Wikidata
EktefelleGomer
FarBeeri
BarnLo-Ammi[2]
Lo-Ruhama[3]
GravlagtSafed old cemetery

Navn rediger

Navnet Hosea har betydningen «frelse» eller «han frelser/hjelper», og synes ikke å ha vært uvanlig. Det er avledet fra et lykkebringende verb som fra det tilbakevendende hebraiske ordet for «frelse» kommer fra.[6] Det er mulig at navnet sammentrekning av en bredere form hvor det guddommelige navnet Jahve (YHWH) inngikk, som i «Jahve frelser/hjelper». I henhold til Fjerde Mosebok[7] var Hosea, sønn av Nun, det opprinnelige navnet, inntil Moses ga ham navnet Josva, «Jahve er frelsen», fra rotordene יְהוֹ (yeho) i referanse til Jahve og יָשַׁע (yasha) i betydningen «å frelse».[8]

Lokalisering rediger

Selv om ikke er uttrykkelig uttrykt i Hoseas bok er det tydelig i form av detaljer og kjennskap til geografien i det nordlige kongeriket, det vil si kongedømmet Israel med hovedstad i Samaria, at han var innfødt her, og ikke i det sørlige kongeriket, kongedømmet Judea med hovedstad i Jerusalem.[9] I Hoseas bok[10] synes det å være en referanse til den syrisk-efraimittiske krig. Det var en bibelsk krig mellom kongedømmet Judea mot det syriske riket Aram-Damaskus i allianse med kongedømmet Israel («Efraim»). Krigen førte til at kongedømmet ble erobret av assyrerne (ca. 734–732 f.Kr.). Hoseas lange virketid (ca. 750–725 f.Kr.) synes å ha endt før Samaria falt i 722/721 f.Kr.[11]

Familie rediger

Det er lite som kjent om livet eller den sosiale statusen til Hosea, bortsett fra at han var sønn av Beeri. I henhold til Hoseas bok ble han gift med Gomer, datter av Diblajim, og hun ble direkte beskrevet som en hore, dog ble han gift med henne på befaling av Gud. De barn han fikk med henne ga han på Guds befaling dystre, symbolske navn: Eldste sønn het Jisreel etter en slagmark eller en dal med dette navnet (Jisreeldalen). Datteren het Lo Ruhamá i betydningen «ikke barmhjertighet», og yngste sønn Lo Ammí i betydningen «ikke mitt folk».[12] Årsaken til de symboltunge navnene var etter sigende Israels utroskap til Gud,[9] hans ekteskap dramatiserte sammenbruddet i forholdet mellom Gud og hans folk,[13] og Hoseas familieliv reflekterte således «utroskapen» som Israel hadde med andre guder.

Det benyttes et svært kraftig og til dels et hatefull språk mot kvinnen i fortellingen: «Hun skal fjerne hvert horetegn fra ansiktet, ta bort hvert utroskapstegn mellom brystene! Ellers skal jeg kle av henne så hun står der like naken som den dagen hun ble født. Jeg vil la henne bli som en ørken, gjøre henne lik et tørt land og la henne dø av tørst.»[14] Fra et feministisk perspektiv gir Hoseas bok viktige spørsmål om kjønn og makt. Eksempelvis har Kirsten Abbott undersøkt hvordan Hosea benytter bilder på et kraftfullt, retorisk vis og på en måte som kan være nedvurderende og undertrykkende for kvinner.[15]

Virke rediger

 
Strukturen i den gamle gravlunden i Safed, kjent som Hoseas grav.

Hosea mottok en sjokkerende ordre fra Jahve i begynnelsen av sin tid som profet: «Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren.»[16] En tolkning er at Gomer var tilknyttet Baal-kulten som hierodul,[17] det vil si som tempelprostituert knyttet til en fruktbarhetskult,[18] men bibelteksten gir ingen direkte indikasjon på dette forholdet, bortsett fra at «hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker».[19] Uansett ble hun tatt tilbake av Hosea slik også Jahve ville tilgi sitt folk og gi Israel en ny sjanse.[20] Hosea mente at siden pakten hadde Jahve tatt over Baals plass og giftet seg med Israel, som han beilet til som sin brud: «På den dagen, lyder ordet fra Herren, skal hun kalle meg sin mann; hun skal ikke lenger kalle meg sin Baal. Jeg vil ta Baal-navnene bort fra hennes munn; de skal ikke lenger nevnes.»[21]

Hoseas grav rediger

En gammel jødisk tradisjon hevder at Hoseas grav er lokalisert i struktur på den jødiske gravlunden Safed i nordlige Israel.[22] Imidlertid mener Jewish Encyclopedia at denne tradisjonen er «historisk verdiløs».[9]

Referanser rediger

  1. ^ Virtual International Authority File, besøkt 25. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hosea 1, avsnitt, vers eller paragraf 8-9[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hosea 1, avsnitt, vers eller paragraf 6[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Smith, William Robertson; Robinson, Henry Wheeler (1911): «Hosea», i Chisholm, Hugh; Encyclopædia Britannica. 13, 11. utg., Cambridge University Press. s. 784–786.
  5. ^ Pesachim 87a
  6. ^ Det norske ordet frelse har en annen etymologisk opprinnelse, fra norrønt frelsi, jf. «frelse», Bokmålsordboka
  7. ^ Nettbibelen: Fjerde Mosebok 13:8, 13:16
  8. ^ «Joshua», Behind the Name
  9. ^ a b c Hirsch, Emil G. & Ryssel, Victor (1906): «Hosea, the Prophet», Jewish Encyclopedia
  10. ^ Nettbibelen: Hoseas bok 5:8 ff
  11. ^ «Introduction, Hosea», New American Bible, Revised Edition.
  12. ^ Armstrong, Karen (1995): Historien om Gud, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-30365-7, s. 74
  13. ^ «Hosea & Amos: Prophets to the North», My Jewish Learning
  14. ^ Nettbibelen: Hoseas bok 2:2-3
  15. ^ Abbott, Kirsten (desember 2005): «Creation Motifs in Hosea», Sea Changes Journal
  16. ^ Nettbibelen: Hoseasbok 1:2
  17. ^ «hierodul», NAOB
  18. ^ Armstrong, Karen (1995): Historien om Gud, s. 75
  19. ^ Nettbibelen: Hoseasbok 2:13
  20. ^ Armstrong, Karen (1995): Historien om Gud, s. 74
  21. ^ Nettbibelen: Hoseasbok 2:16-17
  22. ^ Woodall, Chris (2018): Minor Prophets in a Major Key. Eugene, OR: Wipf & Stock Publishers, ISBN 9781532642180, s. 5.