Mikhail Stasinopoulos

(Omdirigert fra «Michail Stasinopoulos»)

Mikhail Stasinopoulos (gresk: Μιχαήλ Στασινόπουλος; født 27. juli 1903 i Kalamata, død 31. oktober 2002 i Athen) var en gresk politiker. Han fungerte som president i Hellas mellom den 18. desember 1974 og 19. juni 1975.

Mikhail Stasinopoulos
Født27. juli 1903Rediger på Wikidata
Messíni
Død31. okt. 2002Rediger på Wikidata (99 år)
Athen
BeskjeftigelsePolitiker, dommer, universitetslærer, oversetter, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Hellas’ president (1974–1975)
  • Hellas' parlament (Nytt demokrati, national constituency of Greece, 1974–1974)
  • Hellas' ministerpresident (Caretaker Cabinet of Konstantinos Georgakopoulos, 1958–1958)
  • Hellas' ministerpresident (Caretaker Cabinet of Dimitrios Kiousopoulos, 1952–1952)
  • Minister of Labour, Social Insurance and Social Solidarity of Greece (Caretaker Cabinet of Dimitrios Kiousopoulos, 1952–1952)
  • Transport Minister of Greece (Caretaker Cabinet of Dimitrios Kiousopoulos, 1952–1952)
  • medlem av Akademiet i Aten (1968–)
  • President of the Academy of Athens (1978–1978)
  • president i Statsrådet (1966–1969)
  • dekan (Panteionuniversitetet, 1951–1958) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (–1924) (akademisk grad: bachelorgrad, doktorgrad, studieretning: juss)
PartiNytt demokrati
NasjonalitetHellas
UtmerkelserHonorary doctor of the University of Bordeaux (1974)[1][2]
Q126416245 (1975)[3][4]
Signatur
Mikhail Stasinopoulosʼ signatur

Mikhail Stasinopoulos var også en produktiv forfatter. Hans litterære verk dukket først opp i bladet «Mousa» (Μούσα, «Musen») mellom 1920 og 1923. Han publiserte mange vitenskapelige artikler og litterære verk, samtidig som han oversatte poesi og prosa fra fransk til gresk. I 1968 ble han valgt til fullverdig medlem av akademiet i Athen. Både i 1969 og i 1970 ble han foreslått av daværende president René Cassin som kandidat til Nobelprisen i litteratur.

Referanser

rediger
  1. ^ Le Monde, «Le président du Conseil d'État refuse de démissionner comme l'y « invitait » le premier ministre», side(r) 6, utgitt 28. juni 1969[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ doc.rero.ch[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Le Monde, «Traditions d'Assas», side(r) 5, utgitt 17. februar 1975[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.assas-universite.fr[Hentet fra Wikidata]