Michael Foot

britisk politiker og fotballspiller

Michael Mackintosh Foot (født 23. juli 1913, død 3. mars 2010) var leder av det britiske arbeiderpartiet fra 1980 til 1983, i en av partiets mest turbulente perioder, da partiet beveget seg kraftig mot det politiske venstre. Han var bror av Dingle Foot og Hugh Foot, samt onkel til den undersøkende journalisten Paul Foot.

Michael Foot
Født23. juli 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plymouth
Død3. mars 2010[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (96 år)
Hampstead
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, manusforfatter, biograf, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Opposisjonsleder (1980–1983)
  • Deputy Leader of the Labour Party (1976–1980)
  • Leader of the Labour Party (1980–1983)
  • leder av Underhuset (1976–1979)
  • president for Det kongelige råd (1976–1979)
  • Secretary of State for Employment (1974–1976)
  • Shadow Leader of the House of Commons (1979–1980)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, 1987–1992)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, 1970–1974)
  • member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, 1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, 1964–1966)
  • member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, 1960–1964)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, 1951–1955)
  • member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, 1950–1951)
  • Shadow Leader of the House of Commons (1971–1972)
  • Booker Prize judge (styrelederRediger på Wikidata
Utdannet vedWadham College
Leighton Park School
Plymouth College
EktefelleJill Craigie
Jill Craigie (1949–)[6]
FarIsaac Foot[7]
MorEva Mackintosh[7]
SøskenJohn Foot, Baron Foot
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserFellow of the Royal Society of Literature

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Foot ble født i Plymouth i Devon i det sørvestlige England og studerte ved Wadham College ved University of Oxford. Hans far var sakfører og medlem av det liberale partiet og medlem av Underhuset for dette partiet fra kretsen Bodmin i Cornwall (1922–24, 1929–35). Michael Foot valgte imidlertid selv å bli medlem av Labour.

Politisk karriere rediger

I 1945 ble han Labours første parlamentsmedlem for kretsen Devonport og holdt denne plassen til 1955. På begynnelsen av 1950-tallet ble han nært knyttet til Aneurin Bevan,[trenger referanse] uoffisiell leder av Labours venstrefløy. Ved Bevans død i 1960 vant han kampen om å representere Bevans valgkrets, Monmouthshire i et suppleringsvalg. Foot ble ansett for å være for venstreorientert til å være med i Harold Wilsons første regjering (1964–70),[trenger referanse] men etter at Labour beveget seg mot venstre etter 1970 ble han i 1974 arbeidsminister i den nye Wilson-regjeringen.

Da Wilson trakk seg som partileder, stilte Foot til valg, men tapte for James Callaghan. Han ble senere samme år valgt til partiets nestleder.

Etter valgnederlaget beveget Labour seg ytterligere mot venstre og ved valget av ny partileder ble Foot ansett som en kompromisskandidat mellom Denis Healey, høyresidas kandidat, og Tony Benn fra «the hard left».[trenger referanse] Healey ble valgt til nestleder. På tross av at Benn tapte kampen om å bli en del av partiets ledelse, ble han likevel en dominerende person i de neste årene. Venstresida fikk blant annet gjennom forslag om mer sosialisering, fornyet makt til fagbevegelsen og ensidig atomnedrustning.[trenger referanse]

Kampen toppet seg i de to årene mellom 1979 og 1981. I tillegg til de rent substantive målene nevnt ovenfor, fikk venstresida også gjennom krav om endrede regler for valg av partiledelse og strengere regler for gjenvalg av parlamentarikere.[trenger referanse]

Som en reaksjon på denne venstredreiningen forlot deler av partiets sosialdemokratiske fløy partiet og dannet det kortlivete sosialdemokratiske partiet, som senere gikk sammen med det liberale partiet og dannet Liberaldemokratene. Etter et katastrofalt valg i 1983 trakk Foot seg som leder og ble etterfulgt av Neil Kinnock.

I 1992 trakk Foot seg fra gjenvalg til underhuset.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Foot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sky News, «Former Labour Leader Michael Foot Dies», utgitt 3. mars 2010[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p23646.htm#i236452, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Forgjenger:
 James Callaghan 
Leder for det britiske arbeiderparti
Etterfølger:
 Neil Kinnock