Wikipedia

Denis Healey

britisk ingeniør og politiker

Denis Winston Healey, baron Healey, (født 30. august 1917 i Mottingham i distriktet Bromley i London, død 3. oktober 2015[9] i Alfriston) var en britisk Labour-politiker. Han var Storbritannias forsvarsminister 1964–1970, finansminister 1974–1979 og nestleder i Labour 1980–1983.

Denis Healey
Denis Winston Healey, baron Healey
Født30. aug. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mottingham
Død3. okt. 2015[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Alfriston
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør, selvbiograf, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputy Leader of the Labour Party (1980–1983)
  • Storbritannias finansminister (1974–1979)
  • Storbritannias forsvarsminister (1964–1970)
  • medlem av Overhuset (life peer, 1992–2015)
  • Medlem av Det kongelige råd (1964–)
  • Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, Leeds East, 1987–1992)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Leeds East, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Leeds East, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Leeds East, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Leeds East, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Leeds East, 1970–1974)
  • member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Leeds East, 1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, Leeds East, 1964–1966)
  • member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, Leeds East, 1959–1964)
  • member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Leeds East, 1955–1959)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, Leeds South East, 1952–1955)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1952–1953)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1953–1954)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1963–1964)
  • Shadow Chancellor of the Exchequer (1979–1980)
  • Shadow Foreign Secretary (1959–1961)
  • Shadow Foreign Secretary (1970–1972)
  • Shadow Foreign Secretary (1980–1987)
  • Shadow Secretary of State for Defence (1964–1964) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College
Bradford Grammar School
EktefelleEdna Healey (1945–2010)[5]
FarWilliam Healey[6]
MorWinnie (?)[6]
BarnJenifer Clare Healey[6]
Timothy Blair Healey[6]
Cressida Healey[6]
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem avRoyal Society of Literature
Europarådets parlamentarikerforsamling
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen (1945)
Companion of Honour (1979)[7]
Life peer (1992)
Fellow of the Royal Society of Literature
Orden wider den tierischen Ernst (1970)[8]
Denis Healey på Commons

Oppvekst og studietid rediger

Healey ble født i London, men da han var fem flyttet familien til Keighley i distriktet Bradford i West Riding of Yorkshire der han vokste opp.[10] Mellomnavnet Winston var til ære for Winston Churchill, som faren beundret sterkt.[11] Han fikk skolegang ved Bradford Grammar School.[12]

Hans sterke skoleprestasjoner ga ham stipend til å studere ved Balliol College i Oxford.[13] Healey sluttet seg til Det britiske kommunistpartiet under den store utrenskingen,[14] men forlot dette i 1940 etter Frankrikes fall, og gikk da inn i Labour.[15] Samme år ble han uteksaminert fra Balliol med utmerkede resultater.[13]

Andre verdenskrig rediger

Han gikk deretter inn i krigstjeneste i andre verdenskrig, først som menig i artilleriet («gunner»), men ble forfremmet til sekondløytnant i april 1941.[16] Han tjenestegjorde videre i Royal Engineers, og var i kamp under ørkenkrigen i Nord-Afrika, den allierte invasjonen av Sicilia og under kampene i Italia, hvor han blant annet var operativ offiser på stranden under den britiske landgangen ved Anzio.[12][13] Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1945.[17]

Healey forlot den militære tjenesten etter krigen som major, og avslo et tilbud om videre tjeneste som oberstløytnant.

Politisk karriere rediger

Ved parlamentsvalget i 1945 forsøkte Healey å bli valgt fra valgkretsen Pudsey og Otley. Dette var et sikkert konservativt mandat og Healey lykkes ikke i å bli valgt.[12]

I den første etterkrigstiden var Healey fortsatt radikal og ønsket utviklingen i Øst-Europa, der de sosialistiske kreftene styrket seg, velkommen.[14] Han ble sekretær i Labours internasjonale avdeling og fulgte utviklingen i de østeuropeiske landene tett. Utviklingen der endret holdningen hans og han ble en skarp kritiker av kommunismen.[14]

Han ble politisk tett knyttet til Ernest Bevin og sto nær de utenrikspolitiske synspunktene til Hugh Gaitskell.[14]

I 1952 stilte han til suppleringsvalg til Underhuset og lykkes i å bli valgt som parlamentsmedlem for Leeds South East. Healey representerte denne kretsen til 1955 og var deretter parlamentsmedlem for Leeds East til 1992.[12]

I 1964 ble han forsvarsminister i Harold Wilsons første regjering (1964–70), og var da ansvarlig for gjennomføringen av regjeringens politikk om å legge ned alle britiske militære baser «øst for Suez» innen 1971.[18] Han tapte imidlertid ministerposten ved Labours valgnederlag i 1970, og basenedleggelsen ble delvis reversert og utsatt av regjeringen ledet av Edward Heath. Da Labour gjenvant regjeringsmakten i 1974 ble han finansminister. Tiden i finansdepartementet var preget av både politisk og økonomisk krise. Healey hadde i 1976 ansvar for å forhandle fram et lån fra Det internasjonale pengefondet.[12]

Storbritannia og store deler av den vestlige verden var rammet av økonomiske nedgangstider. En kombinasjon av økt arbeidsledighet og inflasjon vanskeliggjorde ethvert forsøk på ekspansiv økonomisk politikk.[13] Ikke bare venstresidens sosialistiske økonomiske strategi, men også den keynesianske, ble i praksis forkastet.[13] Et lån fra det internasjonale pengefondet (IMF) var kontroversielt og innebar at regjeringen måtte foreta omfattende kutt i offentlig sektor. Den ble utsatt for bred kritikk, både fra høyresiden og venstresiden innen partiet.[13]

Labour tapte valget i 1979 og Healey gikk av som finansminister. Han hadde fortsatt ledende partiposisjoner og var medlem av skyggeregjeringen. I 1980 da  ble han partiets nestleder og i 1981 gikk han seirende ut av striden med Tony Benn om dette vervet.[12]

I 1980 tapte Healey kampen om å bli partiets nye leder, og den mer venstreorienterte Michael Foot ble valgt til å etterfølge James Callaghan. Han ble imidlertid valgt til nestleder etter en kamp med små marginer mot Tony Benn, som representerte det såkalte «harde venstre».[19]

Utover 1980-tallet var Healey utenrikspolitisk talsmann for Labour i underhuset. I 1992 forlot han underhuset og ble adlet. Han støttet valget av Tony Blair som ny partileder etter John Smiths plutselige død i 1994. Senere ble han imidlertid mer kritisk til Blair. Han gikk imot Blairs beslutning om å bruke militære styrker i Kosovokrigen, Afghanistan og i Irak-krigen.[13] Både våren 2004 og i 2005 oppfordret han Blair til å gå av til fordel for Gordon Brown.[13] I juli 2006 hevdet han at «kjernefysiske våpen er absolutt mindre viktige i vår utenrikspolitikk enn de var i den kalde krigens dager» og «jeg tror ikke vi trenger kjernefysiske våpen lenger».[20]

Healey var medlem av Det kongelige råd. I 1979 ble han tildelt Order of the Companions of Honour.

Da han ga seg som parlamentsmedlem ble han gjort til livstidspeer og fikk tittelen baron Healey av Riddlesden.[12]

Privatliv rediger

Han ble gift 21. desember 1945 med Edna May Edmunds,[12] datteren av en kranfører, etter at de hadde møtte hverandre på Oxford året før. De hadde tre barn sammen, horav en av dem er kringkasteringmannen, forfatteren og musikkprodusenten Tim Healey.[21][22] Edna Healey døde 21. juli 2010, i en alder av 92,[23] etter at de hadde vært gift i over 60 år. De bodde Alfriston i East Sussex.[18]

Han døde i sitt hjem i Alfridston 3. oktober 2015 etter et kort sykeleie, i en alder av 98 år.[24][25]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Denis Winston Healey, Baron Healey of Riddlesden, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Denis-Winston-Healey-Baron-Healey-of-Riddlesden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008190, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Denis Winston Healey, Baron Healey, The Peerage person ID p19139.htm#i191383, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Denis Winston Healey, Find a Grave-ID 153483128, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p19139.htm#i191383, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The London Gazette 47868, side(r) 7600[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Denis Healey dies aged 98». The Daily Telegraph. 3. oktober 2015. Besøkt 4. oktober 2015. 
  10. ^ Mark Hookham (3. desember 2008). «Denis Healey: 'The best Prime Minister we never had'». Yorkshire Evening Post. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 6. oktober 2015. 
  11. ^ Kaufman, Gerald (13. mars 2000). «Debates for 13 Mar 2000 (pt 20)». Hansard. London: House of Commons. Besøkt 6. oktober 2015. 
  12. ^ a b c d e f g h «HEALEY, Denis Winston (b.1917).», The History of Parliament. Lest 5. oktober 2015
  13. ^ a b c d e f g h David McKie (3. oktober 2015). «Lord Healey obituary». The Guardian. Besøkt 6. oktober 2015. 
  14. ^ a b c d Edward Pearce: «Denis Healey», i Kevin Jefferys (red.): Labour Forces: From Ernest Bevin to Gordon Brown, London: I.B. Tauris, 2002, s. 136–137.
  15. ^ «Denis Healey: “Thatcher was good-looking and brilliant”. Denis Healey was on the front line of Labour politics for more than 40 years. At 95, he’s forgotten the minor squabbles and wants to take the long view», The New Statesman, 23. mars 2013. Lest 5. oktober 2015.
  16. ^ London Gazette, nr. 35163, 13. mai 1941, s. 2801
  17. ^ London Gazette, nr. 37386, 13. desember 1945, s. 6064.
  18. ^ a b Elinor Goodman (30. mars 2007). «Denis Healey at 90». BBC News. Besøkt 6. oktober 2015. 
  19. ^ Benn, Tony (1988). Out of the Wilderness: Diaries 1963–67. Arrow. s. xi–xiii. ISBN 978-0-09-958670-8. 
  20. ^ «UK needs no nuclear arms - Healey». BBC News Online. 6. juli 2006. Besøkt 6. oktober 2015. «Nuclear weapons are infinitely less important in our foreign policy than they were in the days of the Cold War / I don't think we need nuclear weapons any longer» 
  21. ^ «Water way to splash out for charity». Oxford Mail. 17. mai 1999. Besøkt 6. oktober 2015. 
  22. ^ «Come on Lads: Canteen songs of World War Two» Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine., nettsiden til selskapet Beautiful Jo Records, besøkt 6. oktober 2015
  23. ^ «Denis Healey's wife, Edna, dies aged 92». BBC News Online. BBC. 23. juli 2010. Besøkt 6. oktober 2015. 
  24. ^ «Labour's Denis Healey dies at 98». BBC News. Besøkt 6. oktober 2015. 
  25. ^ «Denis Healey Dies Aged 98». Daily Telegraph. Besøkt 6. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Denis_Healey&oldid=23285846»