Merkiter
Merkitene var et asiatisk steppefolk med et tildels mongolsk ledersjikt, og som spilte en stor rolle på Djenghis Khans tid. De levde av jakt og fiske. Fra den tid er tre klaner av dette folkeslaget kjent:
- Chakhat, under Khagatai Darmala Khan
- Uduyit, under Toghtoga Bei Khan
- Uwa, under Dayir Usun Khan
Deres område var ved det lavere løp av elven Selenga/Senga, sør for Bajkalsjøen. Som naboer hadde de folkene keraitene, naimanene og iskit-sakha-folket.
Merkitene talte et burjatisk, en mongolsk dialekt. Men deres sjamaner benyttet for sin trolldomskunst iskit-sakha, en gammeltyrkisk dialekt.
Folket skal ifølge legenden ha underkastet seg mongolene under Kabul Khan, altså en gang mellom 1130 og 1151.
I blant annet Mongolenes hemmelige historie dukker merkitene av og til opp. Det ser ut som om den røvede merkiter og fyrstebrud Hoelun var mor til Djenghis Khan, og videre til at det var grunnen til at man senere røvet også merkiten Bortai til å bli Djenghis' hustru. Deres sønn Dzjosjy (den fremmede) kan muligens egentlig ha vært sønn av en merkiterfyrste, selv om Djenghis Khan tok ham til seg så som sin egen førstefødte.
Deler av folket ble i 1205 opptatt blant mongolene, mens ledelsesskiktet flyktet til Turkestan, der de i 1217 ble fanget og drept.
En etterfølger av Djenghis Khan ved navn Orda Khan (død 1280) og første hersker av Orda-horden (Ordas Khanat eller Den hvite horde) behersket store deler av Sibir frem til Irtysj. Etterhvert døde folkeslagsnavnet merkitene ut i den folkenes smeltedigel som denne regionen var.