Mercury-Atlas 6
Mercury-Atlas 6 var en bemannet romferd i NASA sitt Mercury-program. Det var den tredje bemannede amerikanske romferden og den første der en amerikansk astronaut gikk i omløp rundt Jorden. Mercury-Atlas 6 ble skutt opp med en Atlas-rakett fra Complex 14 på Cape Canaveral i Florida. Romskipet gjennomførte 3 omløp rundt Jorden, med astronaut John Glenn ombord. Ferden varte mindre enn 5 timer.
| Mercury MA-6 | |||
|---|---|---|---|
 John Glenn | |||
| Kallesignal | Friendship 7 | ||
| Mannskap | 1 | ||
| Rampe | Complex 14 | ||
| Oppskyting | 20. februar 1962, 14:47:39 UTC Cape Canaveral | ||
| Bærerakett | Atlas (rakett) | ||
| Landing | 20. februar 1962, 19:43:02 UTC 21°29′N, 68°48′W | ||
| Reiselengde | 121794 km | ||
| Kommandomodul | 1,352 kg | ||
| Kurs | |||
| Apogeum | 265 km | ||
| Perege | 159 km | ||
| Inklinasjon | 32.5° | ||
| Omløp | 3 | ||
| Omløpstid | 4 t 55 min 23 s | ||
| Navigasjon | |||
| Forrige oppdrag | Mercury-Redstone 4 | ||
| Neste oppdrag | Mercury-Atlas 7 | ||
Mannskap rediger
- John Glenn, Pilot
Backup mannskap
- Scott Carpenter , Pilot
Høydepunkter fra ferden rediger
Oppskytingsdatoen ble først satt til 16. januar 1962, deretter utsatt til 23. januar på grunn av problemer med drivstofftankene på Atlas-raketten. Utskytningen ble så forskjøvet dag etter dag til 27. januar. Denne dagen satt Glenn klar i romskipet, da oppskytingen ble avblåst 20 minutter før tiden pga. overskyet vær, noe som ville hindret fotografering av oppskytingen. Ny dato ble satt til 1. februar, men da drivstoff ble fylt på Atlas-raketten, oppdaget ingeniører en lekkasje. Dette forårsaket en to ukers utsettelse for reparasjoner. 15. februar ble oppskytingen igjen avlyst på grunn av dårlig vær.
Klokken 14:47 UTC, etter 2 timer og 14 minutter med stopp i nedtellingen, og 3 timer og 44 minutter etter at Glenn hadde gått ombord i Friendship 7, ble romskipet skutt opp.
Klokken 14:52 UTC, var Friendship 7 i bane. Glenn fikk tilbakemelding om at Atlas-raketten hadde sendt Mercury-Atlas 6 i en bane som ville vare for 6 omløp. Men computere ved Goddard Space Flight Center i Maryland indikerte at bane-parametrene ville være gode nok for 100 omløp.
Friendship 7 begynte sitt første omløp med grønt for alle systemer. Det passerte Atlanterhavet og passerte over Kanari-øyene. Han kunne se den afrikanske kystlinjen og litt senere det indre av Nigeria. Over Kano tok Glenn så manuell kontroll over romskipet og justerte stillingen. Han tillot romskipet å snu seg over til det var rettet i fly-retningen.
Over Det indiske hav på det første omløpet observerte Glenn sin første solnedgang fra bane. Han beskrev øyeblikket som "nydelig". Himmelen ble svært, svært sort, sa han, med et tynt blått bånd i horisonten. Under sin ferd på nattsiden av Jorden, nær kystlinjen av Australia, observerte Glenn stjerner, vær og landemerker på Jorden.
Da romskipet kom innenfor radiorekkevidde til Muchea i Australia, snakket Gordon Cooper med Glenn fra en stasjon der. Glenn rapporterte at han følte seg fin og hadde ingen problemer. Han så veldig sterke lys og det som lignet en by nedenunder. Cooper svarte at han trolig så på lysene fra Perth og Rockingham. Dette var riktig, da mange mennesker i Perth slo på lysene om natten slik at de skulle være synlige for Glenn når han passerte over. «That sure was a short day», fortalte han Cooper. «That was about the shortest day I've ever run into».
Da romskipet passerte over Hawaii, merket Glenn en masse interferens på HF-radioen. Da han krysset Stillehavet og nærmet seg Mexico, informerte bakken han om at en «thruster» lagde problemer med stillingen av romskipet. Glenn senere bemerket at denne feilen ble hos ham resten av ferden.
Da Friendship 7 passerte over Cape Canaveral på starten av sitt andre omløp, merket en i kontrollen at "Segment 51", en sensor som ga data på romskipets landingsystem, ga rare data. Ifølge dataene som kom, var varmeskjoldet og landingsbagen ikke lenger låst på plass. Hvis dette var tilfellet, ble varmeskjoldet bare holdt løst fast. Glenn fikk beskjed om å slå av bryteren for å utløse landingsbagen.
Temperaturen i Glenn sin romdrakt ble etterhvert for høy. Det hadde vært slik siden hans passering over Kanariøyene på den andre runden. Da han krysset Det indiske hav igjen, prøvde han å justere drakttemperaturen. Da han nærmet seg Woomera, Australia, kom et varselslys på, som advarte mot for høy luftfuktighet i kabinen. Resten av ferden måtte Glenn balansere draktens kjølesystem mot luftfuktigheten.
Friendship 7 landet i Atlanterhavet ca. 60 km unna det planlagte punktet. USS Noa, et amerikansk krigsskip, oppdaget romskipet under landing og plukket romskip og astronaut opp. En smilende John Glenn kom seg ut av Friendship 7 og stod på dekket av Noa der hans første ord var: «It was hot in there».
Friendship 7 er nå utstilt i National Air and Space Museum i Washington, DC.
Filmer rediger
Eksterne lenker rediger
- This New Ocean: A History of Project Mercury – NASA SP-4201 Arkivert 17. juni 2010 hos Wayback Machine.
- NASA NSSDC Master Catalog
- Results of the first US manned orbital space flight – Feb 20, 1962 (Friendship 7) NASA report – (PDF format)
- This New Ocean: A History of Project Mercury – NASA report (PDF format)
- Chronology of Project Mercury – NASA report (PDF format)
- MA-6 Flight Audio Tape