Mentalsykehuset i Bergen

Mentalsykehuset i Bergen, eller Bergen Bys Sindsygeasyl, var et kommunalt sinnssykeasyl som ble tatt i bruk 1. august 1833. Asylet, som på folkemunne ble kalt Mentalen, lå på Engen ved Bergens Civile Sygehus. Institusjonen avløste det tidligere dollhuset.

Historie

Opprettelsen

En kongelig kommisjon ble opprettet i 1824 for å undersøke sinnssykeforholdene i landet. Kommisjonen fant forholdene ved dollhusene lite skikket som anstalter for sinnslidende. Den foreslo derfor at staten skulle bygge særskilte anstalter for helbredelige og uhelbredelige syke i Kristiania, Kristiansand, Trondheim og Bergen. Men kommisjonens planer om oppførelse av statsanstalter måtte henlegges på grunn av manglende økonomiske bevilgninger fra myndighetene.

Bergens stiftsdireksjon besluttet imidlertid å selv oppføre et nytt asyl, Mentalsykehuset i Bergen. Byens første bygningslov var på denne tiden under behandling (lov om bygningsvesenet i Bergen av 13. september 1830), så en del byggeprosjekter ble utsatt eller forsinket mens loven og forskriftene var under arbeid. Derfor tok byggingen av Mentalen lang tid, fra starten i 1827 til ferdigstillelsen i 1833. Bygningen med inventar kostet 46 620,- kr. Bruddet med cellepreget ved dollhuset gjorde at Mentalen ble ansett som det første moderne asyl i landet, 15 år før sinnssykeloven av 1848.

Administrasjon

Asylet var et toetasjers trehus tegnet av arkitekt Jacob E. Flintoe. Mentalens første bestyrer fra 1851 til 1869 var Frants Theodor Rosenberg (1817–1878). Rosenberg opprettet for øvrig to private sinnssykeasyler; Øvregaten asyl i 1860 og Rosenbergs asyl på Fastings Minde i 1865. Fra 1869 til 1891 var Peter Jürgensen (1821–1907) bestyrer. Jürgensen ble senere bestyrer ved Neevengården sykehus.

Mentalen var den første tiden økonomisk og faglig administrert sammen med det alminnelige sykehuset. Etter sinnssykeloven av 17. august 1848 ble asylet skilt fra sykehuset da loven trådte i kraft i 1850. Asylet fikk sin egen administrasjon, økonomi og reglement, og sin egen lege, kontrollkommisjon, forvalter, pleiere og pleiersker, og det stod under tilsyn av Stiftsdireksjonen og Sykehuskomiteen. Slik innførte loven et skille mellom somatisk syke og psykisk syke som hadde vært mindre tydelig tidligere.

Pasientene

I 1833 rommet institusjonen 27 pasienter. En ny avdeling med plass for 12 uhelbredelige sinnssyke ble oppført i 1843. Institusjonen hadde sentralvarme, arbeidsrom, kjøkken, spisesal, bad og rom til de ansatte.

Ifølge reglementet skulle asylet ta i mot pasienter fra Bergen by, men kunne i tillegg «..i Nödsfald Sindsyge andensteds fra ogsaa optages forelöbigen». Pasientene ble inndelt etter kjønn, «hvis Afdelinger ere fuldstendig adskildte», og etter diagnose («rolige Syge, urolige og urenslige Syge og Voldsomme Syge»). I tillegg ble pasientene inndelt i to forpleiningsklasser, bedre og alminnelig forpleining.

De syke skulle bade én gang pr. uke, «Til Vedligeholdelse af Renslighed». Videre var her en egen hage og luftegård, for det ble vurdert som viktig at ”«Den övrige Tid anvendes til Adspredelse og Bevægelse i fri Luft». Hagen, som ble innkjøpt i 1815, hadde atskilte avdelinger for kvinner og menn, og for rolige og urolige pasienter.

Det ble ansett som helsebringende å arbeide, «Enhver Syg maa beredvillig deltage i de Arbeider, som Asÿlet til Hans eget Bedste fordrer af ham og maatte anse hensigtsmessigt.» Kvinnene sydde, spant, strikket og reparerte. Mennene bant nøter, sagde ved, stoppet madrasser, samt utførte diverse håndverk. Noen asyler tilstrebet selvberging med eget gårdsbruk, som Sentralhjemmet Floen og Neevengården sykehjem. Her deltok pasientene aktivt i gårdsarbeidet.

Til tider ble det vurdert som nødvendig å ta i bruk ulike tvangsmidler. I Mentalens første år ble tredehjul, svingmaskin og korsfestelsesapparater benyttet. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for dette i arkivmaterialet som er oppbevart hos Bergen byarkiv. Derimot finnes tvangsprotokoller og isolasjonsprotokoller som forteller om bruk av tvangstrøye og isolasjon.

Finansiering

Institusjonens inntektsgrunnlag var utbyttet av «Arbeidsvirksomheden», og «om fornödiges» kunne institusjonen få tilskudd fra bykassen. Men inntektene kom først og fremst fra kurpengene for de syke, dvs. rekvirenters betaling for pasienters opphold. Rekvirent kunne være fattigvesenet, amtet, familie eller andre privatpersoner. Pasienter som var på bedre forpleining betalte mer i kurpenger enn de som var på alminnelig.

De ansatte

Asylet skulle bestyres av en «examineret Læge», og han «maa ikke nogen hel Dag være fraværende uden .. Tilladelse». Økonomi, orden og renslighet skulle besørges av en forvalter/inspektør og et «fornödent Tjenerskab». En prest ble nyttet til «Besørgelse af Sjælepleien». På 1870-tallet var Pastor Wilhelm Holdt prest både her og ved sykehuset. Ellers var det ansatt en portner.

Pasientene skulle tas hånd om av en «Overvogter», en «Overvogterske» og deres voktere og «Vogtersker», hvis antall i regelen skulle forholde seg til de syke som 1 til 10. Vokterne bodde på sykehuset. I den første tiden sov de sammen med pasientene i fellessaler, senere fikk de egne rom på loftet. Dette medførte et strengt regulert privatliv; vokterne hadde begrenset fritid og kunne ikke forlate sykehuset uten etter avtale, og de kunne ikke gifte seg.

Avvikling

Mentalen ble ansett for å være en god institusjon, og den var lenge den største og eneste tidsmessige sinnssykeinnretning i landet. Tilsynelatende var helbredelsesprosenten høyere enn ved noen lignende anstalt i Europa, og dødelighetsprosenten var lav, kun 7,5 %. I tillegg rommet byen to private sinnssykeasyl, Rosenbergs og Møllendal. Alt i alt hadde Bergen etter datidens standard en god og moderne sinnssykepleie. Men Mentalen lå inneklemt i en trafikkert del av bykjernen, hadde kun små rom med dårlig lys og ventilasjon, og den ble etter hvert for liten. Derfor ble institusjonen avløst av Neevengården sykehus i 1891, og bygningen ble revet i 1893.

Arkivet

Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Mentalsykehuset i Bergen. I tillegg oppbevares også arkivet etter asylets kontrollkommisjon. Vi har sett at Neevengården sykehus avløste Mentalen i 1891. Dette innebærer at arkivmateriale fra Mentalen også finnes i Neevengården sitt arkiv.

Mentalens bevarte arkiv spenner over et tidsrom på nesten 60 år, fra starten på asylets virksomhet i 1833 og frem til ett år etter dets opphør i 1891. Arkivet inneholder vanlige administrative arkivserier som postjournaler, inn- og utgående korrespondanse og regnskapsmateriale. En del av pasientene kom fra hele fylket. Det medførte korrespondanse og regnskapsførsel med hjemstavnskommunene, noe som gjenspeiles her.

Pasientarkivet utgjør den største delen av arkivet. Her finnes pasientregistre og -protokoller, innskrivningsprotokoller og lignende. I tillegg finner vi spesielle serier som forteller om pasientenes aktiviteter, som arbeidsprotokoller, - og som forteller om pasientbehandling, som tvangsprotokoller, - og som forteller om dagliglivet ellers, som spisesedler, inventarprotokoller m.m.

Innskrivningsprotokollene fra 1834 til 1854 inneholder opplysninger om innskrevne pasienter med løpenummer, og gir informasjon om personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving m.m. Ofte er det ikke angitt noen utskrivelsesdato. Det er heller ikke angitt noen begrunnelse for utskrivelsen, altså hvorvidt pasienten var helbredet, overlatt til privat forpleining, eller overført til et annet asyl. Utskrivelsesdato kan også bety at vedkommende døde på asylet, ettersom mange av pasientene tilbrakte hele sitt voksne liv der.

Serien fortsetter som pasientprotokoller fra 1852 til 1891. Disse inneholder fortløpende innførsler av innkomne pasienter med løpenummer. Først i protokollene er et alfabetisk register over pasientene, så følger informasjon om personalia, levevei, diagnose, tidspunkt for innleggelse/utskriving og rekvirent, dvs. hvem som betalte kurpenger for pasienters opphold. Rekvirent kunne være kommuner, amt, fattigkommisjoner og en sjelden gang privatpersoner/pårørende. Pasientprotokollene, som varierte en del over tid i skjemaoppsettet, ble ført av tilsynslegen og undertegnet av kontrollkommisjonen.

Ellers finnes «Indberetning om Bergens Kommunale Sindssÿgeasyls Virksomhed» i tiden 1867 til 1889. Disse inneholder årlige redegjørelser vedr. pasientene; antall pasienter inn/ut, helbredet, døde, diagnoser, sosial status m.m. Serien rommer også ekstrakter av pasient-, behandlings- og arbeidsprotokoller. Innberetningene ble sendt til Indre-Departementet, disse her er gjenparter til sykehusets bestyrer.

Arbeidsprotokollene fra 1852 til 1888 inneholder kronologisk førte oversikter over pasienters utførte arbeid. Arbeidets art er angitt, som husgjerning, lapping og strikking, karding og spinning, hagearbeid, trearbeid, snekkerarbeid, fiske, skomakerarbeid m.m. Disse protokollene, som er delt mellom kvinner og menn, gir et innblikk i pasientenes aktiviteter og deres hverdag.

Ellers finnes tvangsprotokoller fra 1852 til 1872 med innførsler av anvendte tvangsmidler på enkelte pasienter, som tvangstrøye og isolasjon, samt grunnen for tvangsanvendelsen. Protokollene ble fremvist til og signert av kontrollkommisjonen. Denne kilden gir kunnskap om asylets behandlingsmetoder.

Arkivet inneholder også en obduksjonsprotokoll fra 1870 til 1894.

Ved Mentalen bodde pasienter som kunne bekoste oppholdet selv eller gjennom sine pårørende. Disse var på det vi kaller bedre forpleining, for de betalte mer i kurpenger enn de som var på alminnelig forpleining. Asylets arkiv inneholder spisesedler fra 1877 til 1878. Sedlene gir informasjon om antall pasienter og antall tjenere som dag for dag var «Paa almindelig Forpleining», «Paa Diæt» og «Paa bedre Forpleining». I tilknytning til dette kan ses en regnskapsserie som inneholder årlige oversikter over innbetalte kurpenger for den enkelte pasient i tiden 1834 til 1888. Serien inneholder et alfabetisk register over pasientene med løpenummer. I tillegg finnes to ulike spisereglement for disse forpleiningsgruppene. I disse kildene kan vi se at fortidens psykiatriske tilbud var inndelt etter betalingsevne.

Arkivet inneholder ellers inventarprotokoller og kassasjonsprotokoller i tiden 1833 til 1891. Disse protokollene viser asylets «Inventarium», dvs. årlige oversikter over inventar sortert etter type tøy og klær, verktøy, gjenstander av blikk, tinn, messing, jern, kobber, og videre stentøy, bøker m.m. Protokollene har oversikter over hva asylet har kastet år for år. Denne kilden gir kjennskap til pasientenes og personalets daglige tilværelse og materielle kår.

Opplysninger om Mentalen kan også finnes i Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen og Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Litteratur

• Blomberg, Wenche 2000: Trøst og kontroll. Om utviklingen i synet på behandlingen av gale. i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget
• Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914. bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915
• Hammerborg, Morten 2006: The Gate - On Scientific Truths and Political Realities. i Astri Andresen, Tore Grønlie and Teemu Ryymin (eds): Science, culture, and politics : European perspectives on medicine, sickness and health : conference proceedings. Rapport (Rokkansenteret) Bind nr: 4
• Hartvedt, Gunnar Hagen 1999: Bergen byleksikon. Bergen
• Harris, Christopher John 2003: «Mentalen» i Bergen. i Bergensposten
• Hvoslef, Signe 2003: Neevengården Sinnssykeasyl. i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen
• Johansen, Elin 1995: Neevengården Asyl - en indretning” for sinnsyke. i Historie - Populærhistorisk magasin Nr. 4 - 1995, Årgang 5. Bergen
• Jordåen, Runar 2003: Frå synd til sjukdom?: konstruksjonen av mannleg homoseksualitet i Norge, 1886-1950. Bergen
• Jordåen, Runar 2006: Helsebygg i Noreg. Ei historisk oversikt. Landsverneplan for helsesektoren, Helse- og omsorgsdepartementet
• Jürgensen, Peter 1893: Bergens Sindssygeasyl Neevengaarden. Kristiania
• Major, Hermann Wedel: Indberetning om Sindsyge-Forhold i Norge i 1846. Christiana u.å.
• Ose, Eivind (red.)1991: Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus, Neevengården – Sandviken sykehus 1891 – 1991." Bergen
• Pihl, Torbjørn 2001: Bergens kommunale Sygehus 1754-1912. i Janssen, Carl W. m.fl.: Haukeland sykehus. Bergen
• Pihl, Torbjørn 2003: Sykehus i bybildet. i årbok for Gamle Bergen 2003. Bergen
• Rud, Finn 1964: Betenkning vedrørende den psykiatriske service for Bergen fylke, dens nåværende status, den fremtidige utvikling og behovsdekning. Bergen
• Rud, Finn 1966: Kort historisk oversikt over psykiatrien før Herman Major. Bergen
• Skålevåg, Svein Atle 2003: Dårekiste og psykiatrisk sykehus. i Elvbakken, Kari Tove & Riise, Grete (red.): Byen og Helsearbeidet. Bergen
• Skålevåg, Svein Atle 2000: En sykdom tar form. Om psykiatri og konstruksjonen av sinnssykdom i asylets æra. i Historisk tidsskrift nr. 3, 2000. Universitetsforlaget

Eksterne lenker

• Mentalen - oppslagsverket oVe, artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.
• Bergenskartet - Mentalen
• Gjengivelse av foto av Mentalen i «Medisinsk liv i Bergen», Gamle Bergen Årbok 2003