Melkerampe var en oppbevaringsplass for melk og gårdsprodukter i påvente av avhenting langs veiene i Bygde-Norge. De fantes tidligere i stort antall, men økte krav til håndteringen av melkeprodukter har gjort at melk i dag blir hentet i egne tankvogner med kjøleaggregat.

Melkerampe på Maihaugen, Lillehammer. Fra nydyrkingsbruket Åseng
Melkerampe ved Lands Museum på Dokka.

Høyde på rampene og avstanden fra veien var gjerne slik at de tunge mel[kespannene kunne lempes rett inn på planet på en lastebil. Det var viktig at høyden var slik at en unngikk å måtte løfte spannene, og slik at en enkelt kunne svinge de inn på planet.

Rampene var tidligere et utpreget samlingspunkt hvor gårdsarbeidere møttes og utvekslet nyheter. Det var også et vanlig samlingspunkt for de som skulle skaffe seg skyss med bil og lastebil, da melkeruta ofte innbefattet å ta med reisende. På strekninger det melkeruta gikk etter skolebussen, ble elever som kom for sent til skolebussen brukt til å lempe melkespann fra melkerampa inn på lasteplanet. Et bein som eleven sparket ut av åpningen på lasteplanet var stopptegn til sjåføren.[trenger referanse]

Hovedårsaken til at melkerampene forsvant, i tillegg til at behovet ble borte, var at de var svært utsatt for påkjørsel av brøytebiler i tillegg til at de var generelt utsatt for snøen idet disse kjørte forbi på kloss hold. Flere av melkerampene som har overlevd er nå blitt fredet som kulturminner.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger