Melitta Schenk von Stauffenberg

Melitta Schenk grevinne von Stauffenberg, i flyverkretser bedre kjent som Melitta Schiller (født 9. januar 1903 i Krotoszyn, Posen, død 8. april 1945, skutt ned ved Straßkirchen i Bayern) var ingeniør og tysk pilot under annen verdenskrig, den andre tyske kvinnen som fikk ærestittelen Flugkapitän («flykaptein») og tjenestegjorde på stupbombeflyet Junkers Ju 87, slik at Hitler gikk med på å erklære henne «av tysk blod», selv om hun etter hans raselære var Mischling («blanding»); faren hennes var jøde.

Melitta Schenk von Stauffenberg
Født		Melitta Klara Schiller 9. jan. 1903 Krotoszyn
Død		8. apr. 1945 (42 år) Straßkirchen
Beskjeftigelse		Militært personell
Utdannet ved		Technische Universität München
Ektefelle		Alexander Schenk von Stauffenberg (1937–1945)
Far		Michael Schiller
Mor		Margarete Eberstein
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Jernkorset

Hun var svigerinne til Claus von Stauffenberg som ble henrettet etter 20. juli-attentatet 1944 mot Hitler.

Biografi

Bakgrunn

Melitta Schiller var datter av en prøyssisk embedsmann og bygningsrådmann, Michael Schiller, fra en jødisk pelshandlerfamilie av konvertitter til kristendommen; Michael var døpt protestant. Med sin kone Margaret Eberstein fikk han fem barn.

Virke

Under første verdenskrig bodde Melitta Schiller hos sin mormor i Schlesien, for faren var ved fronten, og moren og de eldre søsknene i sanitetstjeneste. Etter krigen tok Polen provinsen Posen, og familien Schiller måtte flytte til Hirschberg i Schlesien, hvor Melitta i 1922 tok Abitur («artium»). Deretter studerte hun matematikk, fysikk og flymekanikk ved Technische Universität München. I 1927 avsluttet hun studiet med utmerkelse. Da faren som krigsskadet ikke kunne finansiere utdannelsen hennes, forsørget hun seg ved privatundervisning. Fra 1928 arbeidet hun som ingeniør ved Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt («tysk testanstalt for luftfart») (DVL) i Berlin-Adlershof.

I åtte år utførte Melitta Schiller teoretiske og eksperimentelle undersøkelser her, og ble utdannet pilot som selv kunne teste sine vitenskapelige arbeider. I løpet av denne tiden ble hun også kjent med historikeren grev Alexander Schenk von Stauffenberg, som hun giftet seg med i 1937.

Melittas ektefelle, Alexander Schenk von Stauffenberg.

I 1936 ble hun på grunn av sin jødiske avstamning nektet tjeneste i tysk flyvåpen, Luftwaffe, men ble i stedet ingeniør ved Askania-Werke i Berlin-Friedenau. Her utviklet hun bl.a. navigasjons- og kontrollsystemer for flybåten Dornier Do 18 og Blohm & Voss BV 139. Hun deltok også i utviklingen av kontrollsystemer for Askania-3.

Melitta Schiller fløy alle klasser motorfly og seilfly. Den 28. oktober 1937 ble hun – som Tysklands andre kvinne etter Hanna Reitsch – utnevnt til flykaptein.

Etter krigsutbruddet i 1939 ønsket hun å arbeide for Røde Kors, men ble i stedet beordret til tjenestegjøring som testpilot for Luftwaffe, stasjonert ved Rechlin am Müritzsee (Mecklenburg). Hun testet siktemidler for stupbombefly opp til 15 ganger for dagen, fra en høyde på 4 000 meter. Dette var svært viktig arbeid og reddet hennes jødiske slektninger (Schiller-familien) fra deportasjon til konsentrasjonsleir.

Fra 1942 ble hun tilknyttet Luftwaffes Technische Akademie i Berlin-Gatow. Den 22. januar 1943 mottok hun Jernkorset 2. klasse for sitt arbeide (EK2), og kort etter Goldene Flugzeugführerabzeichen mit Brillanten («gyllen flypilotutmerkelse med briljanter»). I begynnelsen av 1944 tok hun doktorgraden med karakteren sehr gut («svært godt»). Fra 1. mai 1944 ble Melitta Gräfin («grevinne») Schenk von Stauffenberg teknisk leder for Versuchsstelle für Flugsondergeräte («teststed for spesialutstyr til fly»).

I mai og juni 1944 ble hun flere ganger bedt av sin svoger Claus von Stauffenberg om hun kunne fly ham til Hitlers hovedkvarter og tilbake. Han innviet henne i sine kupplaner, og hun sa seg beredt til å hjelpe ham, men klarte ikke å skaffe et passende fly, så 20. juli-attentatet fant sted uten hennes medvirkning. Etter det mislykte attentatet ble hun og hennes mann satt i forvaring. Melitta ble løslatt etter seks uker for å fortsette sitt krigsviktige arbeid; nå het hun offisielt bare «grevinne Schenk» uten det belastende «von Stauffenberg». Hennes mann og svigerinnen, Claus' enke Nina, forble fengslet og senere sendt til konsentrasjonsleir; i Sippenhaft i Ravensbrück var Nina også skilt fra sine barn. Melitta klarte å skaffe dem noe hjelp, en utfordrende oppgave fordi SS' overhode Heinrich Himmler i hemmelighet flyttet Stauffenbergs og andre prominente gissel-fanger fra leir til leir. Men et medlem av Gestapo sørget for å underrette Melitta om hvor mannen hennes og andre slektninger befant seg, slik at hun kunne fly forsyninger til dem - også kjøtt fra kaniner hun selv hadde skutt nær flyplassen sin.

Da hennes tjenestested i april 1945 ble flyttet fra Berlin-Gatow til Bayern, ble hun under overføringen av en Bücker Bü 181 skutt ned av et amerikansk jagerfly ved Straßkirchen i Bayern, der hennes mann var fange i Dachau.

Hun styrtlandet med flyet sitt, men døde først flere timer senere av skuddskadene hun var påført. Hun er gravlagt på kirkegården Lautlingen, Albstadt i Baden-Württemberg.

Som sin mann og to brødre var Melitta Schenk von Stauffenberg patriot som følte seg forpliktet overfor Tyskland, ikke nasjonalsosialistene som truet hennes slektninger og henne selv pga deres jødiske opphav; derfor støttet hun krigføringen med full kraft. Hennes dagbøker forteller om hennes samvittighetskonflikter under krigen.

Se også

• Schenk von Stauffenberg

Litteratur

• Gerhard Bracke: Melitta Gräfin Stauffenberg. Das Leben einer Fliegerin. Ullstein, 1993. ISBN 3-548-23200-0

Eksterne lenker

• https://archive.today/20031224215301/http://www.drk.de/generalsekretariat/stauffenberg.htm
• http://www.ctie.monash.edu.au/hargrave/schiller.html