Melitta Schenk von Stauffenberg
Melitta Schenk grevinne von Stauffenberg, i flyverkretser bedre kjent som Melitta Schiller (født 9. januar 1903 i Krotoschin, Posen, død 8. april 1945 (skutt ned ved Straßkirchen)) var ingeniør og tysk pilot under annen verdenskrig.
BiografiRediger
BakgrunnRediger
Melitta Schiller var datter av en prøyssisk embedsmann og bygningsråd som stammet fra en jødisk pelshandlerfamilie, Michael Schiller. Hennes mor stammet fra Bromberg. Hun hadde fire søsken: Marie-Luise, Otto, Jutta og Klara.
VirkeRediger
Under første verdenskrig levet hun med bestemoren i Schlesien, da faren tjenestegjorde ved fronten, og moren og de eldre søsknene var i sanitetstjeneste. Etter krigen tok Polen provinsen Posen, og familien måtte flytte til Hirschberg i Schlesien, hvor Melitta 1922 gjorde ferdig sin Abitur. Deretter studerte hun matematikk, fysikk og flymekanikk ved Technische Universität München. 1927 avsluttet hun studiet med utmerkelse. Da faren som krigsskadet ikke kunne finansiere hennes utdannelse, tjente hun penger ved privatundervisning. Fra 1928 arbeidet hun som ingeniør ved Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt (DVL) i Berlin-Adlershof.
Gjennom åtte år gjennomførte Melitta Schiller teoretiske og eksperimentelle undersøkelser her, og lot seg utdanne til pilot, slik at hun selv kunne teste sine vitenskapelige arbeider. I løpet av denne tiden ble hun også kjent med historikeren grev Alexander Schenk von Stauffenberg, som hun giftet seg med i 1937.
I 1936 ble hun på grunn av sin jødiske avstamning nektet tjenesten i det tyske flyvåpenet, Luftwaffe. Hun ble deretter ingeniør ved Askania-Werke i Berlin-Friedenau. Her utviklet hun bl.a. navigasjons- og kontrollsystemer for flybåten Dornier Do 18 og Blohm & Voss BV 139 fra Blohm & Voss. Hun deltok også i utviklingen av kontrollsystemer for Askania-3.
Melitta Schiller fløy alle klasser motorfly og seilfly. Den 28. oktober 1937 ble hun – som Tysklands andre kvinne etter Hanna Reitsch – utnevnt til flykaptein.
Grevinne Melitta Schenk von Stauffenberg ønsket etter utbruddet av annen verdenskrig å stille seg til tjeneste for Tysk Røde Kors, men ble isteden beordret til tjeneste ved utprøvingsfeltet til Luftwaffe i Rechlin am Müritzsee (Mecklenburg) der hun testet siktemidler for stupbombefly. Under dette arbeidet foretok hun selv mer enn 2 500 turer med Stuka-flyet, Junkers Ju 87 og Junkers Ju 88. Da lot hun seg falle 1000 meter fra 4000 meters høyde, mens hun noterte omhyggelig.
Fra 1942 ble hun tilknyttet Luftwaffes Technische Akademie i Berlin-Gatow. Den 22. januar 1943 mottok hun Jernkorset 2. klasse for sitt arbeide (EK2), og kort etter Goldene Flugzeugführerabzeichen mit Brillanten. I begynnelsen av 1944 tok hun doktorgraden med bedømmelsen sehr gut. Fra 1. mai 1944 ble Melitta Gräfin Schenk von Stauffenberg teknisk leder for Versuchsstelle für Flugsondergeräte.
I mai og juni 1944 ble hun flere ganger bedt av sin svoger grev Claus von Stauffenberg om hun kunne fly ham til Hitlers hovedkvarter og tilbake. Han innviet henne i sine kupplaner, og hun sa seg beredt til å hjelpe ham. Da hun imidlertid ikke kunne skaffe et passende luftfartøy, fant 20. juli-attentatet til slutt sted uten hennes hjelp. Etter det mislykte attentatet ble hun og hennes mann tatt i forvaring. Melitta ble på grunn av sin virksomhet i krigsviktig arbeide allerede løslatt etter seks uker, og fortsatte snart sin forskningsaktivitet. Hun ble nå offisielt bare omtalt som «grevinne Schenk» uten «von Stauffenberg». Hennes mann og svigerinne forble fengslet og senere sendt til konsentrasjonsleir. Melitta brukte sin posisjon til å hjelpe dem så godt hun kunne.
Da hennes tjenestested i april 1945 ble forlagt fra Berlin-Gatow til Syd-Tyskland, ble Melitta Schenk von Stauffenberg under overføringen av en Bücker Bü 181 skutt ned av et amerikansk jagerfly ved Straßkirchen.
Som sin mann og to brødre var Melitta Schenk von Stauffenberg en glødende patriot. Hun følte seg først og fremst forpliktet overfor Tyskland, ikke nasjonalsosialistene. Hun ønsket å beskytte hjemlandet, dets byer og kulturelle minnesmerker, og avviste enhver form for landsforræderi; derfor støttet hun krigføringen med full kraft. Av hennes dagbøker fremgår hvilke samvittighetskonflikter hun led under krigen.
Se ogsåRediger
LitteraturRediger
- Gerhard Bracke: Melitta Gräfin Stauffenberg. Das Leben einer Fliegerin. Ullstein, 1993. ISBN 3-548-23200-0