Melissa Perrine
Melissa Perrine (født 21. februar 1988 i Nowra i New South Wales) er en australsk handikappet alpinist, som konkurrerer i klassen B2.
Melissa Perrine «Mel» | |||
---|---|---|---|
Født | 21. feb. 1988 (36 år) Nowra, Australia | ||
Beskjeftigelse | Fysioterapeut | ||
Utdannet ved | Western Sydney University University of Sydney | ||
Nasjonalitet | Australia | ||
Sport | Paraalpint | ||
Høyde | 163 cm | ||
Trener | Christian Geiger (landslag) Tidligere: Steve Graham | ||
Klubb(er) | New South Wales Institute of Sport (NSWIS) | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Australia | |||
Alpint | |||
VM i paraalpint | |||
Gull | 2015 Panorama | Utfor | |
Gull | 2015 Panorama | Super-G | |
Gull | 2015 Panorama | Superkombinasjon | |
Sølv | 2015 Panorama | Slalåm | |
Bronse | 2015 Panorama | Storslalåm | |
Sølv | 2011 Sestriere | Slalåm | |
Bronse | 2011 Sestriere | Super-G | |
Bronse | 2011 Sestriere | Superkombinasjon |
Hun er synshemmet, og har fått gradvis dårligere syn siden barndommen.[1] Synet hennes er tåkete, men hun ser former og farger. Hun sa selv i 2011: «I don't see much. I see shapes, colours and blurs.»[2]
Hennes ledsager veileder henne med mikrofon. Hun brukte tidligere Andrew Bor som ledsager, bl.a. i Paralympiske vinterleker 2014, men bruker i Paralympiske vinterleker 2018 Christian Geiger.[3]
Idrettskarriere
redigerSesongen 2009/10
redigerPerrine kjørte med Andrew Bor som ledsager første gang i et IPC North America Cup-renn i 2009, der de kom på andreplass i super-G. Hun ble tatt ut til Paralympiske vinterleker 2010 i november 2009, og til tross for at hun skadet seg i januar 2010 og brakk ischium-benet i bekkenet ble hun med til Paralympics.[4][5] Hun og Jessica Gallagher var de eneste kvinnelige utøverne i den australske troppen. Hun kom på sjuendeplass i super-G, men fullførte ikke superkombinasjonen. I utfor kom hun på femteplass, og i slalåm på åttendeplass.[3]
I Verdenscupen i paraalpint 2009/10 kom hun på sjuendeplass sammenlagt i klassen for synshemmede.[6] Hun kom der på fjerdecup i utforcupen og femteplass i super-G og kombinasjonen.[7]
Sesongen 2010/11
redigerHun deltok i VM i paraalpint 2011, og fikk der tre medaljer. Hun kom på andreplass i utfor, bak slovakiske Henrieta Farkasova. I tillegg fikk hun bronse i super-G og i superkombinasjonen. I slalåm og storslalåm kom hun på fjerdeplass.[3]
Hun vant storslalåm, slalåm og super-G for synshemmede under New Zealand Winter Games 2011.
Sesongen 2011/12
redigerI Verdenscupen i paraalpint 2011/12 kom hun på fjerdeplass sammenlagt, med 310 poeng.[8] Henrieta Farkasova vant verdenscupen for synshemmede denne sesongen. Hun kom på tredjeplass i storslalåmcupen, med 200 poeng, og fjerdeplass i slalåmcupen.[9]
Sesongen 2012/13
redigerHun kom på tredjeplass i slalåmcupen under Verdenscupen i paraalpint 2012/13, og hun kom på fjerdeplass i storslalåmcupen og femteplass i utfor.[10] Sammenlagt kom hun på tredjeplass, med 365 poeng, bak Aleksandra Frantseva og Farkasova.[11]
Sesongen 2013/14
redigerI Verdenscupen i paraalpint 2013/14 kom hun på tredjeplass sammenlagt. Hun vant storslalåmcupen for første gang, og hun kom på tredjeplass i super-G/utfor og i superkombinasjonen. I slalåmcupen kom hun på fjerdeplass.[12][13]
Hun representerte Australia under Paralympiske vinterleker 2014 i Sotsji, og kom der på fjerdeplass i utfor, 37 hundredeler bak russiske Aleksandra Frantseva. Hun fullførte ikke slalåm, storslalåm og super-G, og ble diskvalifisert i superkombinasjonen.[3]
Sesongen 2014/15
redigerVM i paraalpint 2015 ble arrangert i Panorama i Canada, og Perrine vant der fem medaljer sammen med sin ledsager Andrew Bor. Hun vant utfor, super-G og superkombinasjonen, der hun vant super-G med over fire sekunder. Hun fikk sølv i slalåm, og bronse i storslalåm.
Sesongen 2016/17
redigerHun kom på fjerdeplass sammenlagt i Verdenscupen i paraalpint 2016/17. Hun kom på andreplass i verdenscupen i slalåm og tredjeplass i storslalåm, fjerdeplass i super-G og sjetteplass i utfor.[14]
Sesongen 2017/18
redigerPerrine representerer Australia under Paralympiske vinterleker 2018 i Pyeongchang.[15]
Referanser
rediger- ^ The Australian - Melissa Perrine undeterred by fractured build-up to Vancouver Games, besøkt 9. mars 2018.
- ^ Otago Daily Times - Skiing: Extreme success for Hall, besøkt 9. mars 2018.
- ^ a b c d Pyeongchang2018.com - Melissa Perrine Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine., besøkt 9. mars 2018.
- ^ The Australian - Paralympic team for Vancover sprinkled with experience, besøkt 9. mars 2018.
- ^ Vancouver 2010 Paralympic Games - Athlete Profile: Melissa Perrine, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2009/10 - World Cup Overall Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2009/10 - World Cup Individual Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2011/12 - World Cup Overall Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2011/12- World Cup Individual Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2012/13- World Cup Individual Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2012/13 - World Cup Overall Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2013/14 World Cup Individual Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2013/14 - World Cup Overall Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ IPC - World Para Alpine Skiing WC Points - Winter Season 2016/17 World Cup Individual Rankings, besøkt 9. mars 2018.
- ^ Pyeongchang 2018 - NPC Entries - Australia Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine., besøkt 9. mars 2018.
Eksterne lenker
rediger- (en) Melissa Perrine – IPC.infostradasports.com
- (en) Melissa Perrine – Paralympic.org
- (en) Profil hos IPC
- (en) Profil hos Australian Paralympic Committee
- (en) Profil hos Pyeongchang 2018 Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine.
- (en) Profil hos Sotsji 2014 Arkivert 10. mars 2018 hos Wayback Machine.