Åpne hovedmenyen
Meitnerium
Mt-TableImage.png
Basisdata
NavnMeitnerium
SymbolMt
Atomnummer109
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe9
Periode7
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt278 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 6d7 7s2 (antagelse basert på iridium)
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 15, 2
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff (antatt)
Smeltepunktukjent °C
Diverse
Første ionisasjonspotensial840 kJ/mol (beregnet)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Meitnerium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Mt og atomnummer 109.

Innhold

HistorieRediger

Meitnerium ble første gang framstilt 29. august 1982 av en tysk forskergruppe under ledelse av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ved GSI – Gesellschaft für Schwerionenforschung (Instituttet for forskning på tunge ioner) i Darmstadt, Tyskland. Forskerne bombarderte 209Bi med akselererte kjerner av 58Fe:

 

Framstillingen av dette grunnstoffet viste at fusjonsteknikker kunne brukes i framstillingen av nye, tunge atomkjerner.

Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske fysikeren og matematikeren Lise Meitner (1878 – 1968), og var en del av en kontrovers som omhandlet navnsettingen av grunnstoffene 101-109. The International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC) brukte navnet unnilennium (etter de latinske ordene for 1, 0 og 9) og kjemisk symbol Une, som en midlertidig løsning fram til 1997, da navnekontroversen ble løst. Grunnstoffet fikk da navnet det har i dag.

Meitnerium har også vært kalt eka-iridium.

 
Meitneriumatomets elektronskall

EgenskaperRediger

Meitnerium er et radioaktivt transisjonsmetall. Siden mindre enn 10 atomer har vært fremstilt, vites svært lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et sølvgrått fast stoff ved romtemperatur.

IsotoperRediger

Hittil er 7 isotoper kjent eller beregnet, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet til å være: 279Mt med halveringstid 6 minutter, 265Mt med halveringstid 2 minutter, 273Mt med halveringstid 20 sekunder, 272Mt med halveringstid 10 sekunder, og 271Mt med halveringstid 5 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[1]

CAS-nummer: 54038-01-6

ForekomstRediger

Meitnerium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

AnvendelseRediger

Meitnerium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger