Megabyzos
Megabyzos (ca. 516 f.Kr. - ca. 440 f.Kr.) var en persisk general, sønn av Zopyros som var satrap av Babylon. Han tilhørte akamenidedynastiet. Hans far ble drept da folk i området gjorde opprør i 482 f.Kr., og Megabyzos ledet styrkene som tok byen tilbake. Etter dette ble statuen av guden Mardok ødelagt for å forhindre fremtidige opprør. Megabyzos tok etter dette del i felttoget mot Hellas i 480 f.Kr. som offiser under sin svigerfar, Xerxes I. Ktesias fra Knidos hevder at han nektet å handle på ordre om å plyndre Delfi, men det er tvilsomt om slike ordrer ble gitt.[1]
| Megabyzos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 516 f.Kr. | ||
| Død | 5. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Ektefelle | Amytis | ||
| Far | Zopyrus | ||
Ifølge Ktesias som ikke er særlig pålitelig, men som ofte er vår eneste kilde, ble Amytis, Megabyzos' kone og datter til Xerxes I, anklaget for ekteskapsbrudd kort tid etter. Megabyzos tok del i konspirasjonen til Artabanos for å myrde kongen, men forrådte ham før han kunne drepe også den nye kongen, Artaxerxes I. I et slag ble Megabyzos' sønner drept og Megabyzos såret, men Amytis grep inn på hans vegne og han ble pleiet slik at han ble frisk.
Etter dette ble Megabyzos satrap av Syria. Sammen med Artabazos, satrapen i Frygia, ledet han de persiske arméene som ble sendt for å slå ned opprøret til Inaros i Egypt. De ankom i 456 f.Kr. og innen to år hadde de slått ned opprøret, tatt Inaros og de forskjellige athenerne som støttet ham til fange.[2] De vendte så sin oppmerksomhet til Kypros som var under athensk angrep, ledet av Kimon. Kort tid etterpå tok fiendtlighetene mellom Persia og Athen slutt, kalt Kalliasfreden.
Megybyzos gjorde selv opprør en tid etterpå. Ktesias forteller oss at grunnen var at Amestris henrettet fangene fra det egyptiske opprøret, selv om Megabyzos hadde fått hans løfte om at de ikke skulle skades. Arméer under Usiris fra Egypt og så Menostanes fra Babylon ble sendt mot ham, i begge tilfeller ble det utkjempet (ikke–dødelige) dueller mellom generalene før slagene, og i begge tilfeller seiret Megabyzos. Etter at hans ære var gjenopprettet gikk Megabyzos med på å overgi seg og ble benådet og fikk sin posisjon tilbake. En stund senere reddet Megabyzos Artaxerxes fra en løve under en jakt og ble etterpå sendt i eksil til Kyrtai for å ha forgrepet seg på den kongelige retten til å drepe det første dyret. Han returnerte til Susa ved å late som han var spedalsk og ble benådet.
Megabyzos døde kort tid etterpå, 76 år gammel. Hans sønn Zopyros besøkte Athen og hjalp byen i sitt angrep på Kaunos under sin fars eksil hvor han ble drept av en stein.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Ktesias. «Persica». Demonax - Hellenic Library Beta.
- Thukydides (1999). Peloponneserkrigen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203181511.
Eksterne lenker rediger
- Livius.org: MegabyzosArkivert 13. august 2013 hos Wayback Machine.