Max Aitken

William Maxwell «Max» Aitken, 1. baron Beaverbrook, (født 25. mai 1879 i Ontario i Canada, død 9. juni 1964) var en canadisk-britisk forretningsmann og politiker. Aitken ble adlet i 1917.

Max Aitken
Maxwell Aitken (lord Beaverbrook) during the Second World War HU88386.jpg
Født25. mai 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Maple[5]Rediger på Wikidata
Død9. juni 1964[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (85 år)
Cherkley Court[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker[5], skribent, historiker, forlegger, forretningsdrivende, avisutgiver[5]Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Production (1942–1942)
  • lordseglsbevarer (1943–1945)
  • Minister of Supply (1941–1942)
  • Minister of Aircraft Production (1940–1941)
  • kansler for Hertugdømmet Lancaster (1918–1918)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Member of the 30th Parliament of the United Kingdom (1910–1916) Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of New Brunswick Faculty of LawRediger på Wikidata
Ektefelle Marcia Anastasia Christoforides[5][7], Gladys Drury[8]Rediger på Wikidata
Far William Cuthbert Aitken[9]Rediger på Wikidata
Mor Jane Noble[9]Rediger på Wikidata
Barn Max Aitken, 2. baronett, Janet Aitken, Peter Rudyard AitkenRediger på Wikidata
Parti Det konservative parti, Det liberale unionistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, CanadaRediger på Wikidata
Utmerkelser 1. klasse av Suvorovordenen, Order of New Brunswick (2011)Rediger på Wikidata

Max Aitken, 1928.

Liv og virkeRediger

AvismagnatRediger

Aitken ga ut sin første avis 13 år gammel. Etter å ha arbeidet innen finans og gjort sin første formue i Canada flyttet Aitken til Storbritannia hvor han raskt ekspanderte videre, spesielt innen aviser.

Beaverbrook ble en meget betydningsfull avismann og eier av Daily Express, Sunday Express og Evening Standard. Han frisket opp sine aviser og fikk derved et overtak over sine konkurrenter og salget økte dramatisk.

Ved sitt presseimperium ble Aitken meget innflytelsesrik. Dette viste seg for eksempel i krisen i 1936, da hans aviser brettet ut enkletheter om kong Edward VIIIs forhold til den skilte amerikanerinnen Wallis Simpson, og beskrev kongens kontakter med det nazistiske Tyskland. Han ble kjent med Toto Koopman og introduserte henne i Londons High Society. Koopman var tidens mest kjente modell.

PolitikerRediger

Etter utbruddet av andre verdenskrig ble Aitken med i regjeringen fra 1940. Han ble da først minister for flyproduksjonen. Som krigsmateriellminister 1941-1944 fortsatte han sin innsats som ubyråkratisk pådriver innen industrien. Etter at Sovjetunionen i 1941 ble med i krigen besøkte Beaverbrook Moskva. Under størstedelen av krigen var han medlem av krigskabinettet og Winston Churchills betrodde. Han var Churchills rådgiver i samband med det konservative partis valgkamp i de første alminnelige valg etter krigsslutt i 1945.[10]

VerkerRediger

Blant hans skrifter kan nevnes Canada in Flanders (2 bind, 1916-17), Success (1921), Politicians and the press (1925), og Politicians and the War (1928).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maxwell Aitken Beaverbrook, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maxwell-Aitken-Beaverbrook, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lord Beaverbrook, Munzinger IBA 00000001015, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som William Maxwell Aitken Beaverbrook, Proleksis enciklopedija ID 11491[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 30358[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Prabook, oppført som William Aitken, Prabook-ID 1346108[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Kindred Britain, Kindred Britain ID I9827[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 11. mai 2015. 

LitteraturRediger

  • A. J. P. Taylor: Beaverbrook, London 1972

Eksterne lenkerRediger