Matteo Bandello

italiensk prest og skribent

Matteo Bandello (født ca. 1480 ved Castelnuovo Scrivia i nærheten av Tortona, død ca. 1561 i Agen i Frankrike) var en italiensk katolsk biskop og forfatter av noveller i renessansen.

Matteo Bandello
FødtAntagelig 1485[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Castelnuovo Scrivia
Død1561[1][2][5][6]Rediger på Wikidata
Agen (Kongeriket Frankrike)
BeskjeftigelseKatolsk prest, lyriker, skribent,[7][8] katolsk biskop
Embete
  • Biskop (1550–1554) Rediger på Wikidata
SpråkItaliensk[9][10]
SjangerNovelle

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Matteo Bandello ble født i nærheten av Tortona (dagens Piemonte) en gang mellom 1480 og 1485. Han fikk en god utdannelse og gikk inn i kirken, som dominikaner, men synes ikke å ha vært spesielt opptatt av teologi.

Virke rediger

Bandello førte et omvekslende liv: Han var tidvis privatlærer, diplomat og soldat. Etter et lengre opphold i Milanokom han til Mantova der han ble huslærer til den berømte Lucrezia Gonzaga, som han dediserte et utførlig dikt til. Blant hans mange bekjentskaper var Niccolò Machiavelli. I stridighetene om Milano (1520–25) var han tilhenger av det franske parti. Det avgjørende slaget ved Pavia, da Lombardia ble erobret av keiseren, tvang Bandello til å flykte. Hans hus i Milano ble brent og hans eiendom konfiskert. Han tok tilflukt hos Cesare Fregoso, en italiensk general i fransk tjeneste, og fulgte denne til Frankrike.

Biskop rediger

I 1550 ble han til slutt utnevnt av kong Henrik II til biskop av Agen sørvest i Frankrike, en by hvor han bodde i mange år; han tilbragte han sin livsaften som forfatter, og døde i 1562.

Forfatter rediger

Bandello skrev en rekke dikt, men hans berømmelse hviler utelukkende på hans omfattende samling av Novelle, i alt 214 noveller som ble samlet i fire bind, tre i 1554 og ett i 1573, og som ble meget populære. Disse novellene tilhører samme sjangre som Giovanni Boccaccios Dekameronen og Marguerite av Navarras noveller i Heptameron. Novellenes felles opprinnelse kan bli spores tilbake til gammelfranske fabliaux, skjønt noen velkjente fortellinger er åpenbart av østlig opprinnelse og en del er tatt fra antikke kilder. Bandellos noveller er vurdert som de beste i forlengelsen av Dekameronen, skjønt italienske litterater finner mangler i form av uaktsomhet og smakløsheter i stilen. Emnene veksler fra det tragiske til det komiske, spesielt det lavkomiske, og som hos Ludovico Ariosto spiller kjærligheten en overveldende rolle i alle varianter, men Bandello er mer interessert i fortellingen og dens gang, og mindre i de menneskene han forteller om.

Bandello ble oversatt til en rekke europeiske språk, og var en inspirasjon for en rekke forfattere, blant annet har William Shakespeare tatt materiale fra hans noveller, eksempelvis til skuespillene Romeo og Julie og Helligtrekongersaften, men også den spanske Lope de Vega og den svenske Urban Hjärne. I vår tid leses Bandello først og fremst som et tidsbilde.

Referanser rediger

  1. ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 57722467, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Liber Liber, Liber Liber author ID b/matteo-bandello, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bartleby.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/158175; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158175.
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11930033f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11930033f.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 57722467, Wikidata Q16744133 

Litteratur rediger

  • Beyer, Edvard et al: Verdenslitteraturhistorie, bind 3. Oslo 1972. Side 99-101
  • Hartley, K. H.: Bandello and the «Heptameron»: Study in Comparative Literature. ISBN 0-424-05460-4.

Eksterne lenker rediger