Åpne hovedmenyen
Mathilde Carré
FødtMathilde Lucie Bélard
30. juni 1908[1]
Le Creusot
Død30. mai 2007 (98 år)
6. arrondissement
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne
Beskjeftigelse Sykepleier, spion, fransk motstandskjemper
Nasjonalitet Frankrike

Mathilde Carré (født 30. juni 1908 – død 30. mai 2007), kjent som "La Chatte", var en fransk motstandsagent under andre verdenskrig som ble dobbeltagent.

Carré ble født i Le Creusot, Saône-et-Loire. I 1930-årene gikk hun på Sorbonne-Universitetet og ble lærer. Etter sitt ekteskap flyttet hun til Algerie med sin mann, Maurice Carré, som senere ble drept under felttoget i Italia.

Hun vendte tilbake til Frankrike, arbeidet som sykepleier og ble vitne til at landet ble tatt av tyskerne. I 1940 møtte hun en kaptein i det polske flyvåpen, Roman Czerniawski krypterisert som "Walenty" for polakker og "Armand" eller "Victor" for franskmenn. Carré, som hadde kontakter med Vichy-regimets  Andre kontor, hovedkvarteret til det fransk-polske Interallié spionasje-nettverket i Paris, under cryptonomet "Victoire" (som alle i hovedkvarteret hadde "V" i sitt fornavn, i et nettverk som navnga sine agenter og deres sektorer eller områder med dekknavn etter deres fornavn, gruppert etter bokstavene i alfabetet) selv om tilnavnet La Chatte, ("Hunn-katt") etterhennes kvinnlige atributter

Den 17. november 1941 arresterte Abwehr's Hugo Bleicher Czerniawski, Carré og mange andre medlemmer av Interallié. De hadde blitt avdekket da en informant i Normandie hadde vært utsatt for Gestapo's tortur. Hun ble avhørt av, truet med dødsdom og også tilbudt økonomisk belønning hvis hun samtykket i å bli dobbeltagent og avsløre alle medlemmer av nettverket som hun kjente til. Hun begynte å arbeide for tyskerne og fortsatte å bruke kodenavnet Victoire. Hun kan også ha vært Bleicher's elskerinne.

I henhold til Pierre de Vomécourt, en agent for Special Operations Executive (SOE), begynte han og en mitstandsmann å mistenke henne. Da hun ble konfrontert med Carré, som hadde blitt hans elskerinne, erkjente hun at de sammen hadde planlagt å overliste Abwehr.

Hun hevdet at hun overbevise Bleicher, og gjennom ham, hennes overordnede, til å bli sendt til London for å infiltrere SOE. I februar 1942 ble hun transportert til London sammen med de Vomécourt i et marinefartøy fra en bukt i Locquirec. MI5 avhørt henne om Abwehr's teknikker og fremgangsmåter og spilte av hennes radiosamtaler så lenge at det ikke var mer å hente, hvorpå hun ble arrestert og tatt først til Holloway Prison og deretter til HM Prison Aylesbury for resten av krigen. I fengslene ble hun informant, anga andre fanger.

Etter krigen ble Carré deportert til Frankrike, hvor hun ble tiltalt for forræderi. I rettssaken, som startet den 3. januar 1949, leste påtalemyndigheten fra hennes dagbok

«Det jeg ønsket mest var et godt måltid, en mann, og en gang til Mozart's Requiem.»"[2] .

Til toss for at hun ble forsvart av son krigs-sjef, Paul Archard, ble hun dømt til døden 7. januar 1949. Tre måneder senere, ble dommen omgjort til 20 års fengsel. Carré slapp ut i september 1954. Hun utga en beretning om sitt liv i J ' ai été "La Chatte" (1959; revidert i 1975 som On m'appelait la Chatte ("jeg ble kalt katt")), der hun nektet for mange sv de påstander som bar blitt satt frem om henne og hennes innsats under krigen.

Snart mistet offentligheten interesse for henne. I 1980 kom hennes bok Ainsi vécut Marie, jeune-fille de Nasaret, mère du Christ ('Slik levde Maria, ung-jenta fra Nasaret, mor til Kristus") .[3] Mathilde Carré døde i 2007 i Paris, 98 år gammel.

BibliografiRediger

  • Macintyre, Ben: Double Cross: The True Story of The D-Day Spies. London: Bloomsbury. ISBN 1408819902.
  • Young, Gordon: The Cat with Two Faces. æ Putnam 1957, based on extensive interviews London and Paris.
  • Paine, Lauran: Mathilde Carré: Double Agent. London: Hale; ISBN 978-0-7091-5511-9.

ReferanserRediger

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Mathilde Carré, w69k6gdx
  2. ^ Time: La Chatte[død lenke]
  3. ^ Mathilde Bélard Carré: Ainsi vécut Marie, jeune-fille de Nazareth, mère du Christ, with a preamble from 1976 by Père Michel Riquet, S.J., Limoges, Droguet et Ardant, ca 1980

Eksterne lenkerRediger

  • Kvinnespionen Carre [1]