Michael Mathias Johannes Storch (født 21. april 1883 i Manermiut, død 21. november 1957) var en grønlandsk prest og forfatter. Sammen med Knud Rasmussen er han en av de mest kjente personene fra Ilulissat kommune.

Innhold

FamilieRediger

Hans far var fangstmannen David Storch, og hans mor var Ane Sofie Storch. Han var gift to ganger; først med Ane Jensine Emilie Berthelsen som døde i 1913, og på nytt med Emilie Justine Margrethe Johanne Frederiksen i 1915.

UtdanningRediger

Storch ble utdannet kateket ved Godthåb Seminarium i 1906 og ble ordinert i 1910. Til tross for at han kun hadde gått på bygdeskolen før han tok sin utdanning gikk han ut fra seminariet som en av de meste elevene, med karakteren UG.[1] Han ble derfor valgt ut til å få videreutdanning i Danmark.

JobbRediger

I 1909 ble Storch utnevnt til overkateket i Ilulissat, og i 1911 førsteprest. Som første grønlender fikk han i 1928 tittelen viseprost. 6 år senere ble han prost for Nordgrønland. For sitt virke har han fått både Ridderkorset og Dannebrogsmændenes Hæderstegn.

Han var en dominerende skikkelse i Grønlands kirke- og utdanningsinstitusjoner. Han styrte kirke- og skolevesenet i hele Nordgrønland, og besørget både utplasseringen av lærer og prester, og utdanningen av disse. Han stod også bak den landsomfattende vekkelsesbevegelsen peqatigiinniat.

Storch var aktivt med i samfunnsdebatten, og kjempet for grønlendernes rettigheter og likeverd med danskene. I 1921 ble han medlem av Grønlandskommisjonen, og fra 1927 til 1933 satt han også i Nordgrønlands Landsråd.

Som forfatter debuterte han i 1914 med romanen Sinnattugaq (SingnagtugaK), som året etter ble utgitt på dansk med tittelen «En grønlænders drøm». Dette var den første romanen som ble utgitt på grønlandsk.

TriviaRediger

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Bjarne Madsen. «Berømte bysbørn». Ilulissat kommune. Arkivert fra originalen 2007-09-28. Besøkt 03.02.2008.