Masselinjen (kinesisk: 群众路线, pinyin: Qunzhong luxian) er en metode som ble utviklet av Mao Zedong og Kinas kommunistparti i det øyemed å lede folket, «massene». Folkemassene er den kraft i samfunnet som frembringer forandring, og ifølge Mao var bøndene dem som skulle utgjøre denne forandrende kraft.

Tanken om masselinjen ble utformet tidlig. Man finner den nokså utviklet i en tale Mao holdt sommeren 1943 – noen av dens sentrale avsnitt ble senere medtatt i sitatboken Maos lille røde.

Maos tanker tilpasset marxismen til en politisk ideologi som kunne bringe en kommunistisk revolusjon til seier i det for det meste ikke-industrialiserte kinesiske samfunn. Maos hypotese var at bøndene kunne bli drivkraften for en kommunistisk omveltning, men at det bare ville skje dersom partieliten var villig til å forkynne det revolusjonære budskap på grasrotnivå på en måte som landsbybefolkningen var i stand til å begripe. Dette innebar en prosess der det gjaldt å få de ledende partikadre til å sette seg inn i de lokale realiteter, og prøve å integrere bøndenes nære problemer med partiprogrammet.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata