Massakrene på Sankt Brictiusdagen
Massakrene på Sankt Brictiusdagen skjedde den 13. november 1002 hvor den engelske kongen Æthelred II av England ga ordre om en storstilt etnisk rensning av alle norrøne og danske menn i kongeriket England, spesielt i midtre og nordlige England. Det var et desperat tiltak da Æthelred uten suksess forsøkte å få en slutt på indre trusler i kongeriket ved å beordre en massakre på danene.[1] Massakren førte direkte til at den danske kongen Svein Tjugeskjegg invaderte og erobret England i 1013, blant annet fordi hans egen søster Gunhild var ett av ofrene. Massakrene er bevitnet i krønikene til John av Wallingford og Den angelsaksiske krønike.[2]
Bakgrunn rediger
Navnet på massakrene viser til sankt Brictius, en biskop av Tours på 400-tallet som hadde festdag den 13. november.[3][4]
På begynnelsen av 1000-tallet led England under gjentatte angrep og herjinger fra daner og nordmenn. Blant annet var den senere norske kongen Olav Tryggvason aktiv i 991 og ble betalt med 10 000 pund for å holde seg unna. Også Svein Tjugeskjegg fra Danmark slo seg sammen med nordmannen og i 994 herjet de sammen og presset ut 16 000 pund fra angelsakserne. Ytterligere skatter ble samlet inn for å betale daner og nordmenn for å unngå videre invasjon og ødeleggelser. England hadde blitt herjet av danske angrep hvert eneste år fra 997 til 1001, og i 1002 ble kong Æthelred fortalt danske menn i England «ville troløst ta hans liv, og deretter alle hans rådgivere, og overta hans kongerike deretter.» Som en reaksjon «beordret han drapene på alle danske menn som var i England.»[5]
Massakrene rediger
Historikerne mener at det var et betydelig antall som ble drept, skjønt det mangler bevis for å kunne gjøre et estimat over antallet. Innenfor mer enn en tredjedel av England kunne denne ordren ikke ha blitt utført. Byene York og Lincoln var eksempelvis mer danske enn engelske byer, i henhold til historikeren Frank Stenton.[6] Men det faktum at massakrene på danene faktisk ble utført på denne tiden ble lenge husket og et charter av 1004 til klosterkirken dedikert til sankt Frideswide (nå katedralen i Oxford) refererer Æthelred selv på drapene i Oxford.[6]
I henhold til et godt dokumentert tradisjon var blant ofrene også Gunnhild, som kan ha vært søster av Svein Tjugeskjegg.[6] Hun skal ha søkt tilflukt i en kirke som ble brent ned. Hennes ektemann var Pallig Tokeson, en dansk ealdorman av Devonshire som var rekruttert av Æthelred, kan også ha dødd i massakren,[7] I henhold til en annen tradisjon kan han spilt en rolle i å ha framprovosert massakren ved å slå seg sammen med sine landsmenn for å herje sørkysten av England.[8]
I 2008 ble det under arkeologiske utgravninger i Oxford fra et team fra St John's College ved Universitetet i Oxford avdekket beinlevninger fra mellom 34 og 38 menn, alle i alderen 16 til 25 år.[9][10] Kjemiske analyser utført ved forskere ved Universitetet i Oxford i 2012 antyder at levningene tilhørte nordiske menn. Eldre skader og arr på beinene ga videre bevis på at de var profesjonelle krigere. Det er antatt at de ble stukket gjentatte ganger og deretter brutalt drept. Forkulling på levningene er samsvarende med de historiske nedtegnelsene om kirkebrenning.[11]
Historikernes vurdering rediger
Historikerne har generelt forstått massakren som en politisk handling som bidro til å provosere fram Svein Tjugeskjeggs invasjon i 1003.[6] Simon Keynes beskrev det som en «såkalt» massakre, og som var reaksjonen til et folk som hadde blitt plyndret og drept i et tiår. Den var antagelig ikke rettet mot innbyggerne i Danelagen, men mot leiesoldater som hadde vendt seg mot sine oppdragsgivere.[12]
Ryan Lavelle, Æthelreds biograf, som Frank Stenton, har også stilt spørsmål ved utstrekningen av drapene, og argumentert at de kunne ikke ha blitt utført i Danelagen hvor danene ville ha vært for mange og for sterke, og at det sannsynligvis var begrenset til grensebyer som Oxford, og større byer med en relativ liten dansk eller norrøn befolkning, som Bristol, Gloucester og London. Han kommenterte den bemerkelsesverdige mangelen på anger fra Æthelred i det kongelige charter. Lavelle vurderer massakren ikke så mye som en kongelig ordre som utnyttelsen av et folkelig fremmedhat og millenarisme.[13]
Audrey MacDonald forstår massakrene som den handlingene som til sist førte til at Sveins sønn Knut ble konge av England i 1016.[8]
Referanser rediger
- ^ Tombs, Robert (2014): The English and Their History, Penguin, s. 38
- ^ «St Brice's Day Massacre, Information Britain
- ^ «Den hellige Brictius av Tours (~370-~444)», Katolsk.no
- ^ Cavendish, Richard (November 2002): «The St Brice's Day Massacre», History Today. 52 (11), s. 62–63.
- ^ Anglo-Saxon Chronicle, Abingdon ms, sitert i Lavelle, Ryan (2008): Aethelred II: King of the English, The History Press, s. 104
- ^ a b c d Stenton, F.M. (1971): Anglo-Saxon England, 3. utg., Oxford, s. 380
- ^ Cawley, Charles: Medieval Lands Project: Denmark, Kings, Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy
- ^ a b MacDonald, Audrey (2009): «St Brice's Day Massacre», The Oxford Companion to British History betalingsmur
- ^ «Experts reveal brutal Viking massacre», The Oxford Times, 5. november 2010
- ^ «Oxford Viking massacre revealed by skeleton find», BBC News, 12. august 2011
- ^ «Skeletons found at mass burial site in Oxford could be 10th-century Viking raiders, Science Daily 1. mai 2012
- ^ Keynes, Simon (2004): Æthelred II, Oxford Dictionary of National Biography betalingsmur
- ^ Lavelle, Ryan (2008): Aethelred II: King of the English, The History Press, s. 104-109