Massachusetts Bay-kolonien

(Omdirigert fra «Massachusetts Bay Colony»)

Massachusetts Bay-kolonien (noen ganger kalt Massachusetts Bay Company etter institusjonen som grunnla den) var den direkte forgjengeren til Provinsen Massachusetts Bay og senere staten Massachusetts.

Kartet avmerker de ulike koloniale krav relatert til Massachusetts.

Kolonien ble etablert under en kontrakt gitt til Massachusetts Bay Company. Der var faktisk to selskaper som var forgjengere av Massachusetts Bay Company. New England Company fikk i 1620 en kontrakt av kong Jakob I for alt land i Amerika mellom 40° og 48° nord, «gjennom Maine Land fra sjø til sjø». Dette var en reorganisering av Plymouth Company gitt som del av Virginia-kontrakten i 1606.

Dorchester Company plantet en fiskekoloni på Cape Ann (dagens Gloucester i 1624, men denne lyktes ikke. De fleste kolonistene vendte tilbake til England, men noen få under Roger Conant flyttet til Salem hvor de satte opp en handelsstasjon. De ble fulgt av New England Company som fikk landpatent som strakte seg fra Merrimack-elven til Charles-elven i tillegg til tre miles (ca. 5 km) på begge sider.

John Endicott ledet en gruppe puritanske bosettere til Salem og tjente som guvernør fra deres ankomst 6. september 1628. Massachusetts Bay Company erstattet begge disse da puritanerne klarte å konvertere patentene til en kongelig kontrakt 4. mars 1629.

Selv om kolonistene i begynnelsen hadde et anstendig forhold til den lokale indianerbefolkningen, Nord-Amerikas urbefolkning, oppsto det friksjoner over kulturelle forskjeller, noe som ble ytterligere forverret ved den nederlandske koloniekspansjonen. Det førte først til Pequotkrigen (1636–1638), og deretter til Kong Philips krig (1675–1678), hvilket endte med at de fleste innfødte i sørlige New England ble pasifisert, drept eller fordrevet.

En puritansk koloni rediger

 
Frimerke som feiret Massachusetts Bay-koloniens 300-årsjubileum i 1930.

De første 400 bosetterne under denne nye kontrakten dro i april 1629. De fleste, men ikke alle, medlemmene av selskapet var puritanere, og hendelser våren og sommeren 1629 overbeviste dem om at de kunne bare beholde sin egenart i den engelske kirke ved å komme seg ut av England. Karl I hadde oppløst parlamentet og William Laud, biskopen i London, fornyet presset på de separatistiske puritanerne for å innlemme dem i kirkens praksis. Hans trakasseringer var en direkte grunn til den progressivt større emigrasjonen, også kalt Winthrop-flåten, de neste få årene.

Selskapets kontrakt nevnte ikke lokaliseringen til sine hovedkvarter. 29. august nådde aksjeeierne som ønsket å flytte til Amerika en enighet (Cambridge-avtalen) og kjøpte ut de som ønsket å forbli i England. Da John Winthrop satte avgårde med den neste bølgen av 700 bosettere i mars 1630 (Winthrop-flåten av 1630), tok de kontrakten med seg, og Winthrop erstattet Endicott som guvernør av kolonien.

Da de slo seg ned i Boston, var lederskapet og hovedkvarteret til kolonien og selskapet forent i Amerika. Idéen om at denne kolonien var et samfunn med en spesiell avtale med Gud ble lagt ut i Winthrops gudstjenestem «byen på høyden». Idéen var at samfunnet deres var et hellig samfunn formet livet i kolonien i stor grad, og gjorde det viktig at kolonistene lovfestet moral, påtvang ekteskap, kirkegang og utdanning i Guds ord i tillegg til å stadig lete etter og straffe synd og syndere.

Kolonien feiret sin første Thanksgiving 8. juli 1630.

Massachusetts Bay fortsatte sin raske vekst, til tross for alvorlige vanskeligheter. Under den første vinteren (1630–1631) døde over 200. Da de neste skipene kom, valgte flere å reise tilbake til England. Dette var faktisk den eneste tragiske vinteren den unge kolonien stod ovenfor. Siden presset på puritanerne i hjemlandet fortsatte, fortsatte den økende og raske immigrasjonen, og innen slutten av 1631 talte kolonien over 2000. Over de neste årene fortsatte veksten. Prester som ble forkastet i England reiste også over med sine flokker, i likhet med John Cotton, Roger Williams, Thomas Hooker og andre ble ledere av puritanske menigheter i Massachusetts.

Gryende demokrati rediger

Koloniens kontrakt gav Massachusetts lovforsamling autoriteten til å velge embetsmenn og å lage lover. Deres første møte i Amerika ble holdt oktober 1630, men bare åtte frie menn deltok. De stemte for å gi lovgivende, utøvende og dømmende makt til et «råd» av guvernørens assistenter (de samme åtte mennene). De satte så opp bygrenser, innførte skatter og valgte embetsmenn. For å dempe uroen som oppstod av denne begrensede praksisen, la det til 118 bosettere til forsamlingen som frie menn, men makten forble i rådet. De første lavmælte protestene mot systemet steg da skattene ble innført på hele kolonien i 1632, men Winthrop klarte å roe gemyttene.

I 1634 dukket saken om styret opp igjen, og en gruppe ledet av Thomas Dudley krevde å se kontrakten. De oppdaget av provisjonene at forsamlingen burde lage alle lovene og at alle frie menn burde være medlemmer. De krevde at det skulle innføres, men nådde til slutt et kompromiss med guvernør Winthrop. De ble enige om en forsamling bestående av to delegater valgt av hver by, guvernørens råd og guvernøren. Denne forsamlingen skulle ha autoritet over «hevingen av offentlige midler» (skatter) og «hva de skulle enes om skulle binde alle.» Det Winthrop ikke forventet var at denne bindingen inkluderte valget av guvernøren og Dudley ble valgt. Den første revolusjonen var komplett, og et handelsselskap hadde blitt et representativt demokrati. Innen 1641 hadde de lagt til den første lovsamlingen (Massachusetts Body of Liberties) som spesifiserte påkrevd oppførsel og straffer.

Guvernører i Massachusetts Bay-kolonien rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger