Masi-gruppen
Masi-gruppen (nordsamisk: Mázejoavku) (også kalt Samisk Kunstnergruppe/Sámi Dáidujoavku) ble etablert i 1978 og bestod av åtte unge kunstnere, i alfabetisk rekkefølge: Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt-Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen.
Masi-gruppen ble forløperen til Samisk kunstnerforbund som ble stiftet i 1979. Gruppen var sentralt i arbeidet med innkjøp av samisk samtidskunst til De Samiske Samlinger i Karasjok.
Et samisk kulturopprør rediger
Masi-gruppen fikk avgjørende betydning for utviklingen innen samisk kultur- og kunstforståelse og var inspirert av ideer og strømninger i norsk kunstliv på 1970-tallet. De første årene medførte en rekke reiser og utstillinger fra gruppens medlemmer, og det høye aktivitetsnivået bidro til økt fokus på samisk kunst.
Kunstneriske uttrykk, produksjoner og utstillinger var arenaer for kritiske ytringer og politisk kamp mot undertrykkelse[1] lokalt og globalt. Det vokste fram en forståelse blant denne generasjonen kunstnere at «det samiske» skulle være mindre synlig. Kunstnerne og kunsten skulle i større grad bevege seg i en global verden[2] og i en global kunstnerisk tradisjon.[3]
Gruppens kunstneriske retning var klart i tråd med tidens krav om samiske kulturelle og politiske rettigheter, samtidig var den i opposisjon til tidens krav samisk uniformering og kulturelle ensretting. Gruppas syn var et kunstnerisk opprør mot de kulturelle stereotypiene, forestillingen om at samisk kunst måtte inneholde visuelle referanser til det som tradisjonelt ble oppfattet som samisk: ikoner fra runebommer, primærfargene fra de samiske koftene eller bruk av naturmaterialer.[4]
Referanser rediger
- ^ Nordlys, 16. oktober 2003.
- ^ Dagbladet - kronikk: Global urbefolkningskunst, av Morten Johan Svendsen.
- ^ Museumsnett:[død lenke], Naturens renhet - Fra Savio til samtiden.
- ^ Katalog: Mázejoavku, (2004) 25 års jubileet for Samiske Kunstneres Forbund