Martine Ek Hagen

norsk langrennsløper

Martine Ek Hagen (født 1991) er en norsk tidligere[1] langrennsløper som debuterte i verdenscupen 19. februar 2011 under 10 km klassisk i Drammen. Hun tok sin første pallplass i verdenscupen da hun ble nummer to under 15 km med skibytte 25. januar 2015 i Rybinsk, en plassering som i 2020 ble endret til seier etter at Julija Tsjekaljova ble diskvalifisert for doping.[2]

Martine Ek Hagen
Martine Hagen, 2014. Foto: Geir Nilsen.
FødtMartine Ek Hagen
4. apr. 1991Rediger på Wikidata (32 år)
Ytre Enebakk
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
EktefelleAleksander Ek
NasjonalitetNorge
SportLangrenn
Klubb(er)IL i BUL
Nasjonale titlertre (2012, 2014, 2015)

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
i langrenn:
Langrenn U23-VM
Gull2012 Erzurum 15 km skiathlon
Gull2014 Val di Fiemme 10 km klassisk
Gull2014 Val di Fiemme 15 km skiathlon
Bronse2012 Erzurum 10 km klassisk
Langrenn Junior-VM
Gull2011 Otepää 4 x 3,3 km stafett
Sølv2011 Otepää 10 km skiathlon
Norgesmesterskapet på ski
Gull2012 FauskeLagsprint fristil
Gull2014 GålåLagsprint klassisk
Gull 2015 HarstadLagsprint fristil
Sølv2011 TromsøLagsprint klassisk
Sølv 2015 Harstad30 km klassisk
Sølv 2016 BeitostølenLagsprint klassisk
Sølv 2017 GålåLagsprint fristil
Bronse2012 Voss 10 km fristil
Bronse2012 Voss 3 x 5 km stafett

Ek Hagen slet med sykdom i 2015/16-sesongen, og ble vraket fra elitelandslaget den påfølgende sesongen. Etter et avbrekk på Farmen kjendis sommeren 2017, satset hun fram mot OL i Pyeongchang,[3] men ble ikke tatt ut i den norske troppen.

Bakgrunn rediger

Ek Hagen er oppvokst i Våglia i Ytre Enebakk. Hun er tremenning og barndomsvenninne av Heidi Weng, som vokste opp bare noen hundre meter fra familien Ek Hagen.[4]

Hun er siden august 2021 gift med Aleksander Ek.[5]

Meritter rediger

Junior-VM rediger

U23-VM rediger

Verdenscupen i langrenn rediger

Enkeltseire i verdenscupen
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 25. november 2012   Gällivare 4 × 5 km stafett (Sammen med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Marit Bjørgen)
2. 25. januar 2015*   Rybinsk 15 km duatlon

*) Ek Hagen kom opprinnelig på andreplass i dette rennet, bak Julia Tsjekaleva, men fikk tildelt seieren etter at Tsjekaleva ble dømt for doping i 2017 (OL-resultater) og 2020 (verdenscupen). Ek Hagen fikk også etterbetalt premiepengene for denne seieren, i 2021.[6][7]

Verdenscupen sammenlagt
Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2010/11 1 126. 1 92. - -
2011/12 148 47. 90 33. - -
2012/13 120 49. 80 37. - -
2013/14 86 58. 50 43. - -
2014/15 390 17. 344 8. 6 70.
2015/16 9 93. 9 68. - -

Continentalcup-renn rediger

Enkeltrenn
Nr. Dato Sted Disiplin Cup
1. 17. desember 2011   Vuokatti 10 km klassisk individuell start Skandinavisk Cup
2. 15. januar 2012   Åsarne 10 km klassisk individuell start Skandinavisk Cup
3. 20. januar 2012   Nes 10 km fristil individuell start Skandinavisk Cup
4. 9. februar 2012   Madona 15 km fristil fellesstart Skandinavisk Cup
5. 4. januar 2013   Östersund 10 km klassisk individuell start Skandinavisk Cup
6. 6. januar 2013   Östersund 10 km Freistil individuell start Skandinavisk Cup
7. 7. februar 2014   Meråker 10 km fristil individuell start Skandinavisk Cup
8. 20. februar 2014   Madona 10 km fristil individuell start Skandinavisk Cup
Skandinavisk Cup sammenlagt
Sesong Sammenlagt
Poeng Plass
2011/12 660 1.
2012/13 204 18.
2013/14 471 2.
2014/15 140 18.
2015/16 - -

Referanser rediger

  1. ^ «Ek Hagen avbryter fireårsplanen og legger opp: - Har ingen plan B». Dagbladet.no (norsk). 4. april 2018. Besøkt 4. april 2018. 
  2. ^ To år etter at hun la opp, kom beskjeden: – Jeg er ganske sjokkert. TV2. Besøkt 4. juni 2020.
  3. ^ Martine Ek Hagens marerittår Dagbladet, 7. januar 2017
  4. ^ «Verdens beste tremenninger». www.langrenn.com (norsk). Besøkt 5. januar 2018. 
  5. ^ Fossen, Dennis (29. august 2021). «Deler gladnyhet». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 29. august 2021. 
  6. ^ Dagbladet.no - Svindlet: - Trist, besøkt 21. januar 2021.
  7. ^ Dagbladet.no - Pengesjokk: Gladnyhet etter svindel, besøkt 21. januar 2021.

Eksterne lenker rediger