Martin Riedlinger (født 7. november 1920 i Nagyvejke i Ungarn; død 6. mars 2021 i Wien[1]) var en østerriksk publisist.

Martin Riedlinger
Født7. nov. 1920Rediger på Wikidata
Død6. mars 2021Rediger på Wikidata (100 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien
NasjonalitetØsterrike

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Martin Riedlinger var en såkalt Donauschwabe, med forfedre fra Niedereschach i Schwarzwald og fra området rundt Fulda. Han ble født i Ungarn. Fra 1934 og til nasjonalsosialistene stengte det i 1928, gikk han på redemptoristenes gymnasium i Katzelsdorf ved Wiener Neustadt. Han levde, delvis alene og i skjul, i klosteret Hernals, og klarte i 1942 å sikre seg maturaeksamen fra et gymnas der i nærheten.

Med hjelp fra redemptonistenes ordensfellesskap kunne han ta lærerstudiet i historie, geografi og tysk ved Universitetet i Wien. Men i det tredje semester ble han nektet videre studium, ettersom han var ungarsk borger. Kontakter gjennom han studentenverbindung «Silesia» klarte å ordne det slik at han fikk fortsette ved Universitetet i Berlin. Ved krigsslutt kom han seg til fots tilbake til Wien, og ble igjen tatt inn hos redemptoristpatrene. Han fikk avsluttet sine studier i Wien med doktorgraden.[2]

Martin Riedlinger startet senere et hjelpefond for den katolske ordenens sosialarbeid[1] og var selv redemptorist«oblat» - tilknyttet ordenen som lekmann i yrkeslivet.[3]

Karriere rediger

han begynte sin yrkesvei ved handelsministeriet i Wien. I 1949 hentet Jakob Fried ham inn til å være journalist og redaktør for Wiener Kirchenzeitung; i 1961 etterfulgte han Franz Gstaltmeyr som sjefredaktør der. I 1965 ble han sjefredaktør for Bildpost, som den gang var den største kirkelige avis i Tyskland og hadde sete i Lippstadt.[1] Også etter sin avgang fra dette verv var han fra 1972 engasjert i «Hilfsfond der Neuen Bildpost».[3]

I 2018 gav St. Klemens Hofbauer-Komitee i Wien ham Ehrennadel in Silber.[3] Han var det eldste formundsmedlem i Verband katholischer Publizisten.

Han levde etter sin pensjonering i 1995 med sin hustru Dolorosa Maria i Wien; de fikk tre barn. Begge døde omtrent til samme tid av covid-19.[1]

Referanser rediger