Martin I

italiensk politiker, prest og diplomat
Martin I
Martinius
Pope Martin I.jpg
Født21. juni 598Rediger på Wikidata
Umbria
Død655
ChersonesusRediger på Wikidata
Gravlagt PeterskirkenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, diplomat, geistlig, katolsk prest, pave[1], skribent[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata
DåpsnavnMartinius
Valgt649
Saligkåret-
FestdagI øst 20. september, i vest 13. april
ForgjengerTeodor I
EtterfølgerEugenius I

Martin I (født i Todi i Umbria i Italia, død 13. april 655 i Chersonesus) var pave for Den katolske kirke fra 649 og martyr.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble etterhvert diakon i Roma. På grunn av sin intelligens og godhet, ble han sendt som apocrisiarius til Konstantinopel.

PaveRediger

Han ble i 649 valgt til pave etter Teodor I. Ved sin utnevnelse 21. juli var Martin pavelig sendebud (apocrisiarius) i Konstantinopel, med oppdrag å ordne med avsettelsen av patriarken der etter den kanoniske rett. Etter at han var blitt valgt til pave lot han seg konsekrere uten å innvente godkjennelse av sin elevasjon fra det bysantinske rikes keiser, selv om dette var normen. Kirken i Roma og kirken i Konstantinopel befant seg i krise på grunn av den monoteletiske strid.

Allerede samme år, 649, holdt han et konsil i Laterankirken i Roma, der man tok opp monoteletismen og erklærte denne kristologiske læren som vranglære. Denne læren var støttet av keiser Konstans II, og selv om Martin hadde støtte fra biskopene fra Afrika, Spania og England, ble han arrestert sammen med Maximus bekjenneren, som trolig hadde skrevet erklæringen fra konsilet, og ført til Konstantinopel.

Av brev som er blitt bevart fra pave Martin fremgår det at han først ble førtes til Naxos, og muligens befant han seg der så lenge som i ett år, innen han til slutt ankom til Konstantinopel. Østkirken sendte sin avgjørelse til keiseren, at Martin skulle betraktes som kjetter, fiende av Gud og staten og som opprører. Etter den dommen ble han ført til fengselet Prandearia, og satt innesperret i 93 dager, plaget av hunger, kulde og tørst. Den 19. desember ble han ført fremfor senatet, der skattemesteren fungert som dommer. Han ble anklaget for flere politiske forbrytelser. Senere ble han kledt nesten naken foran en stor folkemasse, ført i lenker gjennom byen til fengselet Diomede der han satt i 85 dager. Før han skulle henrettes ba patriarken av Konstantinopel om nåde for Martin., og keiseren besluttet å landsforvise ham heller enn å henrette ham.

Han ble derfor sendt i eksil til ChersonesusKrim, der det da var en stor hungersnød. Der døde han den 13. april 655. Han ble begravd i kirken Blachernæ, nær Chersonesus, der menigheten senere sa at det skjedde store undere.

Martin I er den siste paven som blir æret som martyr.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture

LitteraturRediger

  • «Martin I» i Martin Farmer Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, New York, 2004, s.352. ISBN 978-0-19-860949-0


Forgjenger:
Teodor I
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Eugenius I