Marcus Christensen Humble
Marcus Christensen Humble (født 1601, død 1661) var superintendent i Stavanger fra 1655 til sin død. Han var sønn av sogneprest i Humble på Langeland i Danmark, Christen Pedersen (død 1624) og Maren Gregersdatter.
| Marcus Christensen Humble | |||
|---|---|---|---|
 Marcus Humble - epitafium i Stavanger domkirke | |||
| Født | 1601 | ||
| Død | 1661 | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Marcus Humble ble uteksaminert i 1624 fra Odense skole. I 1627 ble han ordinert til personelkapellan for Tranekjær og Tullebølle. 1629 ble han utnevnt til sogneprest for Karleby og Horreby på Falster. 1641 ble han magister. Så ble han beskikket til legasjonsprest ved konsulatet i Osnabrück. Da dette var en midlertidig ansettelse, oppga han ikke sitt embede på Falster. I 1650 ble han forflyttet til det store sognekallet Faarevejle i Ods herred.
I 1655 ble han biskop i Stavanger, men døde allerede 8. april 1661.
Han skal ha vært en dyktig og lærd mann. Vi vet om ett skrift som han var forfatter av. Det var «Den sande levende Tros fuldkomne Vished». Den ble utgitt i 1646, og med nytt opplag i 1754.
Han var gift to ganger. Først med prestedatteren fra Stubbekjøbing Ingeborg Andersdatter Beske. Hun ble mor til seks barn og døde kort tid før han dro til Norge. Andre gang ble han gift med Anna Kristensdatter Trane, som var enke etter den tidligere biskopen Thomas Kortsen Wegner. De hadde med seg sju egne barn inn i ekteskapet. Anna Kristensdatter Trane døde i 1696.
Litteratur
rediger- Andreas Faye, Christianssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie, 1867, side 246ff.
- Barfod, Den falsterske Gejstligheds Personalhist. I, 159 ff.
- Dansk biografisk Lexikon