Marino Ascanio Caracciolo
Marino Ascanio Caracciolo (født 1468 i Napoli i Italia, døde 28. januar 1538 i Milano) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie.
| Marino Ascanio Caracciolo | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1468[1][2] Napoli | ||
| Død | 28. jan. 1538 Milano | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli Hertugdømmet Milano | ||
| Gravlagt | Duomo di Milano | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerCaracciolo stammet fra en patrisierfamilie i kongedømmet Napoli.[3] Han studerte i Milano under oppsyn av kardinal Ascanio Sforza.
Karriere
redigerHan ble i 1513 Milanos ambassadør i Roma.[3] I 1515 var han orator for hertugen i Milano ved femte laterankonsil.
Han var pave Leo Xs nuntius til keiser Maximilian I ved Riksdagen i Augsburg. Ved Riksdagen i Worms samarbeidet han og Girolamo Aleandro for den katolske tros sak, og lyktes i å få riksdagen til å beordre Martin Luthers verker brent.[3] Senere var han meglingsmann mellom kong Henrik VIII av England og keiser Karl V og lyktes i å stifte fred mellom de to monarkene.[3] Han var to ganger keiserlig utsending til det venetianske senat, og bevirket opprettelsen av en allianse mellom keiser og senat.[3] Han var pavelig nuntius til det keiserlige hoff 1520–1523.[3]
Biskop
redigerI januar 1524 ble han biskop av Catania på Sicilia, men fratrådte allerede i juli samme år til fordel for sin bror Scipione Caracciolo.[3] Etter at broren døde i oktober 1529 ble han på nytt utnevnt til biskop av Catania, men fratrådte igjen i mars 1530, da til fordel for Ludovico Caracciolo.[3]
Kardinal
redigerHan ble kreert in pectore til kardinal i konsistoriet den 21. mai 1535, publisert ved konsistoriet 31. mai 1535.[3] Han fikk Santa Maria in Aquiro som tittelkirke.
Sammen med kardinalene Agostino Trivulzio og Francisco Quiñones var han legat til kongene Ferdinand av romerne og Frans I av Frankrike i juni 1536.[3]
Etter biskop Ludovicos død i september 1536 ble han for tredje gang utnevnt til biskop av Catania, men i januar 1537 fratrådte han igjen, denne gang til fordel for Nicola Maria Caracciolo.[3]
De andre kardinaler i samme slekt var Innico Caracciolo den eldre (kreert 1666), Innico Caracciolo den yngre (1715), Niccolò Caracciolo (1715), Giovanni Costanzio Caracciolo (1759), Diego Innico Caracciolo (1800) og Filippo Giudice Caracciolo (1833).
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Eubel, Conradus (ed.) (1923). Hierarchia catholica, Tomus 3 (på latin) (second utg.). Münster: Libreria Regensbergiana.