Francisco Quiñones

spansk prest

Francisco Quiñones (født ca. 1480 i León i kongedømmet León, nå i Spania, død 5. november 1540 i Veroli i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Francisco Quiñones
FødtEnrique de Quiñones
1475Rediger på Wikidata
León
Død5. nov. 1540[1]Rediger på Wikidata
Veroli
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinalprest (Santa Croce in Gerusalemme, 1528–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1535–)
  • bishop of Coria (1530–1532)
  • Minister General of Order of Friars Minor (1523–)
  • apostolisk administrator (Roman Catholic Diocese of Acerno, 1539–1539)
  • kardinal (1527–) Rediger på Wikidata
FarDiego Fernández de Quiñones
NasjonalitetSpania

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Francisco Quiñones var sønn av Diego Fernandez de Quiñones, greve av Luna. Han var utdannet som pasje under kardinal Ximenes.

Fransiskaner rediger

Han trådte som sekstenåring inn i fransiskanerordenen i deres konvent i Los Angeles i Spania. I 1521 fikk han pavens tillatelse til å reise til misjonene i Amerika sammen med fader Glapion, som var Karl Vs skriftefar. Glapion døde samme år og da ble ikke reisen noe av. I stedet ble Quiñones valgt til høye embeder i sin orden i Spania, og så til generalminister i Roma (1523–1527).

I 1524 sendte han tolv misjonærer til Mexico, blant dem fader Juan Juarez, som senere ble den første biskop på det område som i dag er USA.

Etter sacco di Roma og fengslingen av pave Klemens VII (mai 1527), ble det ansett at Quiñones, som var en fjern slektning til Karl V og også hans betrodde, ville være den mest velegnede til å få paven satt fri og til å få i stand en forsoning mellom pave og keiser.[trenger referanse] Hans anstrengelser ble kronet med hell ved pavens løslatelse (desember 1527) og traktatene av Barcelona (1528) og Cambrai (1529).

Kardinal rediger

Han ble kreert til kardinal i november 1527 av pave Klemens VII. Det var hans annet konsistorium.

Fra 1530 til 1533 var han også biskop av Coria i Spania og i en kort periode i 1539 også administrator av Acerno nær Napoli.

Kardinal Quiñones fulgte nøye med på utviklingen av de protestantiske bevegelser i Tyskland.[trenger referanse] Da pave Paul III overveide å sammenkalle et konsil til Mantova sendte han kardinal Quiñones til Ferdinand I for å fremme prosjektet. Konsilet ble til sist sammenkalt, men til et annet sted, i Trient noe lenger nord. Det var fem år etter Quiñones' død.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • MARQUÉS D'ALCEDO, Le cardinal Quignonés et la Sainte Ligue, Bayona 1910
  • H. JEDIN, Historia del Concilio de Trento, 3 vol. Pamplona 1972 ss.
  • J. M. LENHART, Quiñones breviary a best seller, «Franciscas Studies» VI (1946) 468
  • J. MESEGUER, Quiñones solicita facultades de nuncio y virrey para ir a Nueva España, «Archivo Ibero Americano» XIV (1954) 311-38
  • J. MESEGUER, Contenido misionológico de la Obediencia e Instrucción de Fray Francisco de los Ángeles a los Doce Apóstoles de México, «The Americas» XI (1954-55) 473-500
  • J. MESEGUER, Programa de gobierno del Padre Francisco de Quiñones, en «Archivo Ibero Americano» XXI (1961) 5-51
  • J. MESEGUER, Constituciones recoletas para Portugal e Italia, ib. 459-89
  • J. MESEGUER, El Padre Francisco de los Ángeles de Quiñones al servicio del emperador y del papa, «Hispania» XVIII (1958) 651-687
  • J. MESEGUER, Biblioteca del Conde de Luna, embajador de Felipe II en el Concilio de Trento, en Il Concilio di Trento e la riforma tridentina, II, Roma s. a., 667-677