Marie Taglioni

Marie Taglioni
Maria Taglioni Kriehuber.jpg
Født23. april 1804[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5][6]Rediger på Wikidata
Død23. april 1884[7] (80 år)
Marseille[8][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Partner(e) Alexander Vasilyevich TrubetskoyRediger på Wikidata
Far Filippo TaglioniRediger på Wikidata
Mor Sophie KarstenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ballettdanser, koreografRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611884)Rediger på Wikidata

Marie Taglioni

Marie Sophie Taglioni (født 23. april 1804 i Stockholm i Sverige, død 22. eller 23. april 1884 i Marseille) var en av romantikkens viktigste dansere og den første danseren som brukte tåspissko. Hun ble kjent i 1832 da faren hennes, Filippo Taglioni, koreograferte balletten Sylfiden (La Sylphide) til henne. Det var i dette stykket hun først brukte tåspissko.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marie Taglioni var datter av den italienske danseren og koreografen Filippo Taglioni og den svenske danseren Sophie Karsten, som i sin tur var datter av sangeren Christopher Christian Karsten og den polske skuespilleren Mariane Sophie Stebnowska.[9]

DanserRediger

Taglioni ble den romantiske balletts første store stjerne.[trenger referanse] Hun regnes som den første mester av spissdansen, altså dans på tåspissene.[trenger referanse] Hennes verdenskarriere tok til da hun i 1832 opptrådte i Parisoperaen i balletten La Sylphide av Jean Schneitzhoeffer. Koreografen var hennes egen far, Filippo Taglioni.

Den 18. september 1832 giftet hun seg i London med Jean-Pierre Victor Albert Gilbert de Voisins (død 1863). De fikk to barn: Marie (1835–1901, gift med Alexander Troubetzkoy, 1813–1889) og Georges-Philippe (1843–1893, gift med Sozonga Rallli, død 1906 i Paris).

Taglioni forlot i 1837 Ballet de l’Opéra de Paris og ble medlem av den keiserlige ballett basert i St. Petersburg i Russland. Etter sin siste forestilling i Russland, i 1842, mens populariteten hennes var på topp, ble et par av hennes gamle tåspissko solgt for to hundre rubler, visstnok for å bli kokt, servert med saus og spist av en gruppe tilhengere.[trenger referanse]

I juli 1845 danset hun med Lucile Grahn, Carlotta Grisi og Fanny Cerrito i Jules Perrot's Pas de Quatre, en ballett som var ypperlig illustrative for Taglionis eteriske kvaliteter som ble presentert i Alfred Edward Chalons litografiske trykk.[trenger referanse]

Taglioni sluttet som profesjonell danser i 1847. Etter det bosatte hun seg i Venezia i Italia. Hun var med på å innføre et strengere regime ved operaen i Paris,[trenger referanse] og var jurymedlem i den aller første corps de ballet-konkurransen. Senere lærte hun bort sosial dans, og hadde noen få ballettelever. Den mest kjente er Emma Livry. Taglioni koreograferte sitt eneste verk, «Le Papillion», til Livry, men Livry omkom i 1863 da hennes kostyme ble antent av en gasslampe.

Johann Strauss komponerte Marie Taglioni Polka til Taglioni.

Hun ble begravet på Cimetière de Montmartre.

BibliografiRediger

  • Marie Taglioni, Souvenirs. Le manuscrit inédit de la grande danseuse romantique, édition établie, présentée et annotée par Bruno Ligore, Gremese, 2017.
  • Madison U. Sowell, Debra H. Sowell, Francesca Falcone, Patrizia Veroli, Icônes du ballet romantique. Marie Taglioni et sa famille, Gremese, 2016.

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Marie Taglioni, biography/Marie-Taglioni
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb148440497
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Marie Taglioni, taglioni-marie
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Тальони Мария, 28. sep. 2015
  7. ^ http://runeberg.org/nfch/0161.html
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  9. ^ «genealogia.fi». Arkivert fra originalen 11. januar 2010. Besøkt 3. januar 2019.