Åpne hovedmenyen
Marie Taglioni
Maria Taglioni Kriehuber.jpg
Født23. april 1804[1][2][3][4]
Stockholm[5][6]
Død23. april 1884[7] (80 år)
Marseille[8][6]
Gravlagt Père Lachaise
Partner(e) Alexander Vasilyevich Trubetskoy
Far Filippo Taglioni
Mor Sophie Karsten
Beskjeftigelse Danser, ballettdanser, koreograf
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611884)

Marie Taglioni

Marie Sophie Taglioni (født 23. april 1804 i Stockholm i Sverige, død 22. eller 23. april 1884 i Marseille) var en av romantikkens viktigste dansere og den første danseren som brukte tåspissko. Hun ble kjent i 1832 da faren hennes, Filippo Taglioni, koreograferte balletten Sylfiden (La Sylphide) til henne. Det var i dette stykket hun først brukte tåspissko.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marie Taglioni var datter av den italienske danseren og koreografen Filippo Taglioni og den svenske danseren Sophie Karsten, som i sin tur var datter av sangeren Christopher Christian Karsten og den polske skuespilleren Mariane Sophie Stebnowska.[9]

DanserRediger

Taglioni ble den romantiske balletts første store stjerne.[trenger referanse] Hun regnes som den første mester av spissdansen, altså dans på tåspissene.[trenger referanse] Hennes verdenskarriere tok til da hun i 1832 opptrådte i Parisoperaen i balletten La Sylphide av Jean Schneitzhoeffer. Koreografen var hennes egen far, Filippo Taglioni.

Den 18. september 1832 giftet hun seg i London med Jean-Pierre Victor Albert Gilbert de Voisins (død 1863). De fikk to barn: Marie (1835–1901, gift med Alexander Troubetzkoy, 1813–1889) og Georges-Philippe (1843–1893, gift med Sozonga Rallli, død 1906 i Paris).

Taglioni forlot i 1837 Ballet de l’Opéra de Paris og ble medlem av den keiserlige ballett basert i St. Petersburg i Russland. Etter sin siste forestilling i Russland, i 1842, mens populariteten hennes var på topp, ble et par av hennes gamle tåspissko solgt for to hundre rubler, visstnok for å bli kokt, servert med saus og spist av en gruppe tilhengere.[trenger referanse]

I juli 1845 danset hun med Lucile Grahn, Carlotta Grisi og Fanny Cerrito i Jules Perrot's Pas de Quatre, en ballett som var ypperlig illustrative for Taglionis eteriske kvaliteter som ble presentert i Alfred Edward Chalons litografiske trykk.[trenger referanse]

Taglioni sluttet som profesjonell danser i 1847. Etter det bosatte hun seg i Venezia i Italia. Hun var med på å innføre et strengere regime ved operaen i Paris,[trenger referanse] og var jurymedlem i den aller første corps de ballet-konkurransen. Senere lærte hun bort sosial dans, og hadde noen få ballettelever. Den mest kjente er Emma Livry. Taglioni koreograferte sitt eneste verk, «Le Papillion», til Livry, men Livry omkom i 1863 da hennes kostyme ble antent av en gasslampe.

Johann Strauss komponerte Marie Taglioni Polka til Taglioni.

Hun ble begravet på Cimetière de Montmartre.

BibliografiRediger

  • Marie Taglioni, Souvenirs. Le manuscrit inédit de la grande danseuse romantique, édition établie, présentée et annotée par Bruno Ligore, Gremese, 2017.
  • Madison U. Sowell, Debra H. Sowell, Francesca Falcone, Patrizia Veroli, Icônes du ballet romantique. Marie Taglioni et sa famille, Gremese, 2016.

Eksterne lenkerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Marie Taglioni, biography/Marie-Taglioni
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb148440497
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Marie Taglioni, 8284161
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Тальони Мария, 28. sep. 2015
  7. ^ http://runeberg.org/nfch/0161.html
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  9. ^ «genealogia.fi». Arkivert fra originalen 11. januar 2010. Besøkt 3. januar 2019.