Marie-Dominique Chenu
Marie-Dominique Chenu (født 10. januar 1895 i Soisy-sur-Seine i Frankrike, død 11. februar 1990 i Paris; opprinnelig Marcel Chenu) var en fransk katolsk prest, teolog og historiker tilhørende dominikanerordenen.
| Marie-Dominique Chenu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marcel Léon Émile Chenu 7. jan. 1895[1][2][3][4]  Soisy-sur-Seine[2] | ||
| Død | 11. feb. 1990[1][2][3][4] (95 år) 13. arrondissement[5][2] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, historiker, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Medieval Academy of America (1972–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[6] | ||
| Utmerkelser | Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1972)[6] | ||
Chenu var sammen med Yves Congar, Jean Daniélou og Henri de Lubac en av hovedskikkelsene innen nouvelle théologie. Han gikk inn for thomismen i en ny form, og var den av de teologiske rådgivere under andre vatikankonsil.
Liv og virke rediger
Hans foreldre var bakere. Han trådte inn i dominikanerordenens franske provins i 1913.
Chenu ble presteviet i 1919 og fullførte sitt doktorat i teologi i 1920 under Reginald Garrigou-Lagrange med en dissertasjon med tittelen De contemplatione, , som gransket hvordan Thomas Aquinas beskrev og forestilte seg kontemplasjon.[7][8].
Pater Chenu var fra 1920 til 1942 professor for den kristne læres historie ved dominikanernes ordenshøyskole Le Saulchoir knyttet til ordenens franske provins. Frem til 1939 var skolen i belgiske Kain nær Tournai, og deretter i Étiolles nær Paris. Etter at hans bok Une école de théologie: Le Saulchoir kom ut i 1942, havnet den på Index. Dette dreide seg om en bok som bygget på forelesninger han hadde holdt i 1937 der han beskrev sine forestillinger om teologiens fornyelse. Han fikk så læreforbud ved høyskolen, og ble avsatt som rektor der.
Pater Chenu underviste deretter middelalderhistorie, fra 1947 ved Sorbonne, og fra 1953 ved Institut Catholique i Paris.
I 1930 grunnla han sammem ned Étienne Gilson instituttet for middelalderstudier i Ottawa.
Han var også arbeiderprest en tid; dette førte til nye sanksjoner fra Vatikanet i 1954. Han bodde deretter i Rouen frem til 1963.
Ved annet vatikankonsil var pater Chenu en teologisk rådgiver, og var en av initiativtagerne til konsilets dokument som rettet seg til verden.
Verker rediger
- La théologie comme science au XIIIe siècle. 1927
- Une école de théologie: Le Saulchoir. 1937
- Introduction à l'étude de saint Thomas d'Aquin. 1954
- S. Thomas d'Aquin et la théologie. 1959
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 4085[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.medievalacademy.org, besøkt 28. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ McInerny, Ralph (September 2010). Praeambula Fidei: Thomism and the God of the Philosophers (engelsk). CUA Press. ISBN 9780813214580.
- ^ Boersma, Hans (8. mai 2009). Nouvelle Théologie and Sacramental Ontology: A Return to Mystery (engelsk). OUP Oxford. ISBN 9780191569951.
Litteratur rediger
- Von der Freiheit eines Theologen: Marie-Dominique Chenu im Gespräch mit Jacques Duquesne. Mainz: Matthias-Grünewald-Verl. 2005 ISBN 3-7867-2564-0
- André Duval: "Chenu, Marie-Dominique." I: LThK3 Bd. 2, sp. 1034
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Marie-Dominique Chenu i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Ulrich Engel: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. oktober 2007. Besøkt 8. juni 2020. (PDF; 20 kB)
- Institut M. Dominique Chenu