Marian Anderson

afro-amerikansk sanger

Marian Anderson (født 27. februar 1897, død 8. april 1993) var en amerikansk klassisk skolert altsangerinne. Anderson regnes som en av USAs fremste spirituals-sangere, men hun opptrådte også i operaer og på konserter. I årene 1925 til 1965 sang hun med kjente orkestre over hele USA og i Europa.

Marian Anderson
Født21. feb. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Philadelphia (Pennsylvania)[5]
Død8. apr. 1993[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (96 år)
Portland (Oregon)[5]
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedSouth Philadelphia High School
EktefelleOrpheus Hodge Fisher
NasjonalitetUSA[7][5]
GravlagtEden Cemetery[8]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
15 oppføringer
Spingarn-medaljen (1939)[9]
Presidentens frihetsmedalje
Grammy Lifetime Achievement Award (1991)
National Women's Hall of Fame (1973)[10]
Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[11]
Kongressens gullmedalje
Kennedy Center Honors (1978)
Elizabeth Blackwell Award (1972)
National Medal of Arts (1986)[12]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Grammy Award
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Litteris et Artibus
Honorary degree from Spelman College (1979)[13]
Ladies' Home Journal Women of the Year (1977)[14]

Anderson var en viktig person i kampen mot raseadskillelse i USA. I 1939 var raseskillet fremdeles et faktum i USA, og organisasjonen Daughters of the American Revolution (DAR) nektet henne å delta i en konsert for et flerkulturelt publikum i Washington, D.C. Dette plasserte henne i søkelyset internasjonalt på en måte som ikke var vanlig for en klassisk skolert musiker. Hun fikk derfor avholdt en utendørskonsert på trappene foran Lincoln Memorial påskesøndag 9. april 1939, med støtte fra blant annet USAs førstedame Eleanor Roosevelt og hennes mann, president Franklin D. Roosevelt. Hun opptrådte for over 75 000 tilhørere, og i tillegg kom noen millioner radiolytterne.

Hun ble den første afro-amerikanske kunstneren som opptrådte på Metropolitan Opera, 7. januar 1955, i operaen Maskeballet. Anderson var også en av delegatene til FNs menneskerettskomite, og hun opptrådte over hele verden som en «goodwill ambassador» for det amerikanske utenriksdepartementet. I 1960-årene var hun aktiv innenfor borgerrettsbevegelsen i USA, og opptrådte blant annet ved marsjen mot Washington i 1963 da Martin Luther King jr. holdt sin tale som begynte med «Jeg har en drøm».

Anderson mottok mange æresbevisninger, i 1963 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje av president John F. Kennedy, i 1973 innvotert i National Women's Hall of Fame, i 1977 Kongressens gullmedalje og i 1986 USAs National Medal of Arts. Anderson ble tildelt Grammy Lifetime Achievement Award sammen med Bob Dylan, John Lennon og Kitty Wells i 1991. Seremonien for avdukingen av hennes stjerne på Hollywood Walk of Fame ble avholdt i 1960.

Litteratur rediger

  • Musikkleksikon, Universitetsforlaget, 1991

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marian-Anderson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002512, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 2554[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c The Grove Book of Opera Singers, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 821, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ dla.library.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ cwhf.org, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.arts.gov[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.spelman.edu[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger