Maria fra Alexandria

Jødinnen Maria, Maria fra Alexandria, anslås å ha levd mellom det første og tredje århundre e.Kr. Hun er tilskrevet med oppfinnelser av flere kjemiske apparater.^{[trenger referanse]} Hun anses også for å være den første ikke fiktive alkymisten i den vestlige verden.^{[trenger referanse]}

Alkymisten Michael Maiers fantasifulle bilde av henne i boken Symbola Aurea Mensae Duodecim Nationum (1617)

Kilder

Det finnes ingen håndfaste detaljer om sted eller tid for hennes liv. Hun nevnes av tidligere alkymister som en autoritet og med ytterste respekt.^{[trenger referanse]} Alkymistene fra fortiden trodde hun var Miriam, søsteren til Moses og profeten Aron, men denne påstanden er ganske usannsynlig.^{[trenger referanse]}

Den mest konkrete omtalen av Maria var av alkymisten Zosimos av Panopolis. Han skrev en bok i det 4.århundre, der han beskrev mange av Marias eksperimenter og instrumenter. Han siterte henne nesten alltid med en av de vise menn.^{[trenger referanse]}

Georgios Synkellos, en bysantinsk kronikør presenterte Maria som en lærer i demokrati.^{[trenger referanse]} I det tiende århundre siterte kitab al-Fihrist av Ibn al-Nadim henne som en av de 52 mest berømte alkymistene.^{[trenger referanse]} Den romerske filosofen Morieno kalte henne «Maria profetinnen» og araberne kjente henne som «Platons datter», et navn som i vestlige alkymistiske tekster var forbeholdt den hvite svovel.^{[trenger referanse]}

Arbeid

Skrifter

Det er kjent at Maria skrev flere tekster om alkymi.^{[trenger referanse]} Selv om ingen av hennes skrifter har overlevd i sin opprinnelige form, ble hennes lærer mye sitert av senere hermetiske forfattere.

Oppfinnelser

Maria oppfant kompliserte laboratorium apparat for destillering og sublimering av kjemiske stoffer.^{[trenger referanse]} Maria sies å ha oppdaget saltsyre, selv om dette ikke er akseptert av de fleste vitenskapelige tekster.^{[trenger referanse]} Også tilskrives det at hun har oppfinnelsen av alkymistiske apparatene kjent som tribikos, kerotakis og Bain-marie.^{[trenger referanse]} Maria perfeksjonerte tre væpnede destillasjon kammer.^{[trenger referanse]}

Tribikos

Ingen vet sikkert om Maria var oppfinneren av tribikos, men Zosimos krediterer den første beskrivelsen av dette instrumentet til henne.^{[trenger referanse]} I hennes skrifter (sitert av Zosimos), anbefaler hun at kobber eller bronse brukt til å lage rørene være tykkelsen på en stekepanne, og leddet mellom disse rørene og det ennå hode forsegles med mel-lim.^{[trenger referanse]}

Kerotakis

Kerotakis er den viktigste oppfinnelsen til Maria, det er en enhet som brukes til å varme stoffer som brukes i alkymi til å samle damp.^{[trenger referanse]} Det er en lufttett beholder med et ark med kobber suspendert på toppen.Bruken av slike forseglede containere i de hermetiske kunst førte til begrepet "hermetisk forseglet". Maria og hennes kolleger mente at reaksjonen som fant sted i den mystiske kerotakis var en rekonstituering av dannelse prosessen av gull som var det som skjer i det indre av jorden. Senere ble dette instrumentet endret av den tyske Franz von Soxhlet i 1879 å opprettet extractor som bærer hans navn, Soxhlet kjøkkenvifte.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Maria die Jüdin. I: Lexikon bedeutender Chemiker. Bibliographisches Institut, Leipzig 1988 ISBN 3-323-00185-0, S. 290
• Renate Strohmeier: Lexikon der Naturwissenschaftlerinnen und naturkundigen Frauen Europas. Von der Antike bis zum 20. Jahrhundert. Verlag Harri Deutsch, Thun/Frankfurt am Main 1998, ISBN 3-8171-1567-9.
• Maria Judaica. I: Hans Biedermann: Lexikon der magischen Künste. Lizenzausgabe der 3. verbesserten und erweiterten Auflage. VMA-Verlag, Wiesbaden 1998, ISBN 3-928127-59-4, S. 293.
• Chemical History Tour, Picturing Chemistry from Alchemy to Modern Molecular Science. Adele Droblas Greenberg Wiley-Interscience 2000, ISBN 0-471-35408-2.
• Jette Anders: 33 Alchemistinnen. Die verborgene Seite einer alten Wissenschaft. Vergangenheitsverlag, Berlin 2016, ISBN 9783864082047.