Mare Imbrium
Mare Imbrium, som på norsk betyr «Regnets hav», er det nest største månehavet etter Oceanus Procellarum. Diameteren på 1 123 km er bare mindre enn diameteren til Mare Frigoris på 1 596 km. Det er det største havet som har oppstått i et nedslagskrater.
Beskrivelse rediger
Mare Imbrium tilkom da lava dekket det gigantiske krater som oppstod da noe svært stort slo ned på månen for lenge siden. Månehavene har færre landemerker enn andre områder på månen, ettersom lava har flytt utover og formet relativt jevne overflater. Mare Imbrium er ikke så slett som det en gang var, ettersom senere hendelser har forandret dets overflate. Det er framfor alt i sør og sørøst man kan se spor av de tektoniske krefter som ble utløst da Mare Imbrium tilkom.
Mare Imbrium former et bekken omgitt av tre konsentriske ringer av fjell, som oppstod ved det store nedslaget som skapte det. Den ytre ringen av fjell har en diameter av 1300 kilometer og är oppdelt i forskjellige fjellkjeder: Montes Jura i nordvest, Montes Alpes og Montes Caucasus i nordøst, Montes Apenninus i sørøst, og Montes Carpates i sør. Det er også indre fjell: Montes Recti og Montes Teneriffe i nord, Mons Pico i nordøst og Montes Spitzbergen i øst. Bare langs månehavets vestre side, i nærheten av Oceanus Procellarum, er terrenget relativt åpent.
Rundt omkring Mare Imbriums bekken finnes et område med material som ble kastet utover ved nedslaget. Dette område strekker seg omkring 800 kilometer ut. Omkring bekkenet finnes også et system av furer som strekker seg ut fra Mare Imbriums sentrum. Disse antas å ha blitt til av prosjektiler som ved nedslaget ble skutt ut i lave baner og rev opp disse furene. Det finnes andre spor av nedslaget over hele månen. Blant annet finnes det et område med svært vilt terreng (krateret Van de Graaff) på direkte motsatt side av månen fra Mare Imbrium, som antas å ha oppstått av seismiske bølger som kom dit rett gjennom månen ved nedslaget.
Kilder rediger
- Rükl, Antonín (1990) Mondatlas, Praha
Eksterne lenker rediger
