Marcello Bacciarelli
Marcello Bacciarelli (født 16. februar 1731 i Roma, død 5. januar 1818 i Warszawa) var en italiensk barokkmaler.
| Marcello Bacciarelli | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett (1793) | |||
| Født | 16. februar 1731[1][2][3][4] Roma | ||
| Død | 5. januar 1818[1][2][3][4] (86 år) Warszawa | ||
| Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa |
||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler[2] |
||
| Embede | Hoffmaler |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Polen-Litauen |
||
| Medlem av | Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk |
||
| Utmerkelser | Den gylne spores orden |
||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og verkRediger
Bacciarelli begynte sine studier i Roma og hadde sin første utstilling i Dresden ved hoffet hos Fredrik August I av Sachsen. I 1756 reiste han til Warszawa og ble kjent med Stanisław August Poniatowski av Polen, den senere polske kongen. I 1764 var han på reise til Wien, hvor han møtte keiserinne Maria Theresia. I 1766 vendte han tilbake til Polen. I denne perioden (1776–1785) gjennomgikk kongeslottet i Warszawa en større ominnredning, hvor Bacciarellis malerier til kongen ble hengt opp og fortsatt kan beundres.
I 1816 ble Bacciarelli utnevnt til æresprofessor ved Det kongelige polske universitet. Noe senere fikk han samme æresbevisninger ved akademiene i Dresden, Wien og Berlin.
EttertidenRediger
Etter de omfattende ødeleggelsene av Warszawa under andre verdenskrig brukte man blant annet Bacciarellis malerier fra bybildet som grunnlag for gjenoppbyggingen etter krigen.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Marcello Bacciarelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Virtuelt galleri