Religionssamtalene i Marburg
Religionssamtalene i Marburg (tysk: Marburger Religionsgespräche) fant sted fra 1. oktober til 4. oktober 1529 på Marburger Schloss etter invitasjon fra landgreve Philipp.
Beskrivelse rediger
De var de første av en rekke luthersk-reformerte nattverdssamtaler. Philipp av Hessen inviterte til religionssamtalene etter at Worms-ediktet igjen var blitt bekreftet på riksdagen i Speyer i 1529. Det var nå nødvendig med en felles linje mot «de gammel-troende» (Die Altgläubigen), dvs. katolikkene, og Habsburgerne.
Marburgerartikkelen stilte opp en enighet på 14 av 15 punkter. Dette var pubnkter rettet mot «papismen» og «gjendøpere», og vedrørende flere av kristendommens viktigste lærer. Artiklene ble senere, sammen med blant annet Schwabachartiklene, også grunnlag for Den augsburgske bekjennelse.
Det 15. punktet omhandlet nattverden, men her så ingen av partene mulighet til å komme til enighet. Kun fellesskapet mot den gamle kirken kunne bekreftes.
Stridspunktet var det forskjellige synet Martin Luther og Ulrich Zwingli hadde på nattverden: Luther holdt fast ved Kristi reelle nærvær (realpresens, «hoc est corpus meum»), mens Zwingli bare ville forstå «est» som signifikativt (= det «betyr»).
Deltagerne var ved siden av Luther og Zwingli dessuten Philipp Melanchthon og Johannes Oekolampad (fra Basel), og i en ytre krets (noen som «tilhørere») blant annet Martin Bucer, Jakob Sturm, Caspar Hedio, Justus Jonas den eldre, Andreas Osiander, Johannes Brenz og Stephan Agricola. Melanchthon stod sammen med Luther i nattverdsspørsmålet og betegnet zwinglianernes syn som «ufrom lære», Bucer stod på Zwinglis side.
Reformatorenes inntog kan fremdeles beskues på maleriene i den gamle aulaen til Philipps-Universität Marburg.
Virkning rediger
Religionssamtalene i Marburg regnes som det tidspunkt fra når den lutherske og den sveitsiske (reformerte) reformasjon definitiv skiltes ad. Slik fikk ikke de sveitsiske protestantiske kantoner senere ikke tiltre Det schmalkaldiske forbund som ble opprettet i 1531 og som allierte de evangeliske territorier i Tyskland.
Rett nok var det gjennom århundrene mange ganger forsøk på tilnærming, med det var først ved Leuenbergerkonkordansen i 1973 som overvant de gjensidige fordømmelser vedrørende partenes forskjellige nattverdsteologier.
Litteratur rediger
- Ludwig Julius Karl Schmitt: Das Religionsgespräch zu Marburg im Jahre 1529. Elwert, Marburg 1840
- Walther Köhler: Zwingli und Luther. Ihr Streit über das Abendmahl nach seinen politischen und religiösen Beziehungen. 2 Bde., 1924/1953
- Walther Köhler: Das Marburger Religionsgespräch 1529. Versuch einer Rekonstruktion, Leipzig 1929
- Paul C. Empie; James I. McCord (Hrsg.): Marburg Revisited. A Reexamination of Lutheran and Reformed Traditions, Minneapolis 1966
- Gerhard May (Hrsg.): Das Marburger Religionsgespräch 1529 (= Texte zur Kirchen- und Theologiegeschichte, 13), Gütersloh 1970
- Holger Thomas Gräf und Andreas Tacke (Hrsg.): Preußen in Marburg. Peter Janssens historische Gemäldezyklen in der Universitätsaula (= Quellen und Forschungen zur hessischen Geschichte 140), Darmstadt/Marburg 2004, ISBN 3-88443-094-7
- Gottfried Hoffmann: Kirchenväterzitate in der Abendmahlskontroverse zwischen Oekolampad, Zwingli, Luther und Melanchthon. Legitimationsstrategien in der inner-reformatorischen Auseinandersetzung um das Herrenmahl. Oberurseler Hefte Ergänzungsbände 7, Göttingen 2010, ISBN 978-3-7675-7142-6