Marawi
Marawi (maranaoan: Inged san Marawi, tagalog: Lungsod Islamiko ng Marawi), ofte kalt Marawi City, er hovedstad for provinsen Lanao del Sur på øya Mindanao i Filippinene.
| Marawi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Filippinene | ||
| Status | by | ||
| Grunnlagt | 1639 | ||
| Postnummer | 9700 | ||
| Retningsnummer | 63 | ||
| Areal | 87,55 km²[1] | ||
| Befolkning | 207 010[2] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 2 364,48 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 30 839 | ||
| Språk | Maranao, tagalog  | ||
| Høyde o.h. | 710 meter | ||
 Marawi 8°00′11″N 124°17′06″Ø | |||
Beboerne av Marawi kalles maranaos og taler maranaoan. Navnet er etter innsjøen Lanao, som heter Meranau på nevnte språk. Marawi ligger ved nordbredden. Byen har tilnavnet The Summer Capital of the South ettersom den ligger høyt og dermed har et kjølig klima.[3] Samme tilnavn brukes også om byen Malaybalay.
I mai 2017 var det her sammenstøt mellom den militante Maute-gruppen (som skal ha tilknytning til ISIL) og filippinske væpnede styrker, og dette utløste at president Rodrigo Duterte proklamerte unntakstilstand for hele Mindanao.[4]
Historie rediger
Marawi ble grunnlagt som Dansalan i 1639 av spanjoler anført av Francisco Atienza. De rykket frem fra Iligan og forsøkte å erobre hele området rundt Lanao-sjøen. Men stedet ble oppgitt senere samme år da tusener av maranao-krigere presset ut spanjolene.[5] Det var først mot slutten av 1890-tallet at spanjolene vendte tilbake for underkue Sultanatet Maguindanao. Men da amerikanerne kom i 1900 ble også denne erobringen oppgitt.
Marawi ble hovedstad for den udelte provinsen Lanao fra 1907 til 1940.
Tradisjonelle kongelige sultaner av Marawi rediger
- Sultanen av Marawi
- Sultanen av Guimba
- Sultanen av Madaya
- Sultanen av Sunggod
- Sultanen av Punod
- Sultanen av Bacolod
- Sultanen av Dansalan
Barangayer rediger
Marawi City er inndelt i 96 barangayer per 30. september 2019.[6]
- Ambolong
- Bacolod Chico Proper
- Banga
- Bangco
- Banggolo Poblacion
- Bangon
- Beyaba-Damag
- Bito Buadi Itowa
- Bito Buadi Parba
- Bubonga Pagalamatan
- Bubonga Lilod Madaya
- Boganga
- Boto Ambolong
- Bubonga Cadayonan
- Bubong Lumbac
- Bubonga Marawi
- Bubonga Punod
- Cabasaran
- Cabingan
- Cadayonan
- Cadayonan II
- Calocan East
- Calocan West
- Kormatan Matampay
- Daguduban
- Dansalan
- Datu Saber (Navarro)
- Datu Sa Dansalan
- Dayawan
- Dimaluna
- Dulay
- Dulay West
- East Basak
- Emie Punud
- Fort
- Gadongan
- Buadi Sacayo (Green)
- Guimba (Lilod Proper)
- Kapantaran
- Kilala
- Lilod Madaya (Pob.)
- Lilod Saduc
- Lomidong
- Lumbaca Madaya (Pob.)
- Lumbac Marinaut
- Lumbaca Toros
- Malimono
- Basak Malutlut
- Gadongan Mapantao
- Amito Marantao
- Marinaut East
- Marinaut West
- Matampay
- Pantaon (Langcaf)
- Mipaga Proper
- Moncado Colony
- Mocado Kadingilan
- Moriatao Loksadato
- Datu Naga
- Olawa Ambolong
- Pagalamatan Gambai
- Pagayawan
- Panggao Saduc
- Papandayan
- Papandayan Caniogan
- Paridi
- Patani
- Pindolonan
- Poona Marantao
- Puga-an
- Rapasun MSU
- Raya Madaya I
- Raya Madaya II
- Raya Saduc
- Rorogagus Proper
- Rorogagus East
- Sabala Manao
- Sabala Manao Proper
- Saduc Proper
- Sagonsongan
- Sangcay Dansalan
- Somiorang
- South Madaya Proper
- Sugod Proper
- Tampilong
- Timbangalan
- Tuca Ambolong
- Tolali
- Toros
- Tuca
- Tuca Marinaut
- Tongantongan-Tuca Timbangalan
- Wawalayan Calocan
- Wawalayan Marinaut
- Marawi Poblacion
- Norhaya Village
Borgermestere siden People Power Revolution 1986 rediger
- 1986, OIC Mayor
- 1986 - 1989, Mahid Mutilan
- 1989 - 1998, Abbas Basman
- 1998 - 2001, Omiel Basman
- 2001 - 2007, Omar Solitario Ali
- 2007 - 2016, Fahad Salic
- 2016 present, Mujul Gandamra
Folketall rediger
- 1918 = 6005
- 1939 = 11319
- 1948 = 19657
- 1960 = 27049
- 1970 = 55708
- 1975 = 63332
- 1980 = 53812
- 1990 = 91901
- 1995 = 114389
- 2000 = 131090
- 2007 = 177391
- 2010 = 187106
- 2015 = 201785
Referanser rediger
- ^ http://nap.psa.gov.ph/activestats/psgc/province.asp?provCode=153600000.
- ^ «2020 Census of Population and Housing (2020 CPH) Population Counts Declared Official by the President». folketellingen 2020. Filippinenes statistikkbyrå. 7. juli 2021.
- ^ Administrator (2010-06-04). "Islamic City of Marawi" Arkivert 30. januar 2012 hos Wayback Machine.. Government of the Autonomous Region of Muslim Mindanao Website. Lest 2012-01-27.
- ^ Rappler, 23. mai 2017.
- ^ «History of Iligan - During Spanish times». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 23. mai 2017.
- ^ Barangays in Marawi 2018 Philippine Standard Geographic Code (PSGC)
Eksterne lenker rediger
(en) 
Marawi hos Wikivoyage