Wikipedia

Manuel Medina Olmos

(Omdirigert fra «Manuel Medina Olmos (født 9. august 1869)»)

Manuel Medina Olmos (født den 9. august 1869 i Lanteira i provinsen Granada i Spania, drept den 30. august 1936 i Vícar i provinsen Almería) var en spansk katolsk biskop av Guadix-Baza som ble myrdet under borgerkrigen. Han betraktes som martyr av den katolske kirke, og ble saligkåret i 1993.

Manuel Medina Olmos
Født9. aug. 1869Rediger på Wikidata
Lanteira
Død30. aug. 1936Rediger på Wikidata (67 år)
Vícar
BeskjeftigelseKatolsk prest (1891–), skribent, forfatter, katolsk biskop (1926–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Guadix-Baza (1928–1936)
  • titulærbiskop (1925–)
  • auxiliary bishop of the Archdiocese of Granada (1925–1928) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFacultad de Filosofía y Letras (Universidad de Granada)
NasjonalitetSpania[1]
Våpenskjold
Manuel Medina Olmosʼ våpenskjold
Manuel Medina Olmos på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Manuel Medina Olmos' foreldre var Juan Medina Garzón og Pilar Olmos Núñez i en beskjeden bondefamilie.[2] Han mistet snart sin mor.

Han dro da til sin presteonkel Manuel Olmos Núñez, sogneprest i Galera, som tok seg av nevøens utdannelse. Han satte ham til å studere ved kollegiet Purísima Concepción i Vélez-Rubio, hvor han gikk på gymnaset mellom 1877 og 1882. Han flyttet med til Caniles da onkelen ble sogneprest der, men han fortsatte studiene i Vélez Rubio og tok som trettenåring graden bachillier ved seksjonen for litteratur ved Instituttet i Almería (tilsvarer eksamen artium).[2]

Han studerte jus og filosofi og litteratur ved Universitetet i Granada, og teologi ved Det sentrale presteseminar i Granada.

Prest

rediger

Han ble presteviet bare 22 år gammel den 19. desember 1891,[2] og ble sogneprest ved Sagrario de Guadix og kannik i Sacromonte de Granada. Han samarbeidet med fader Manjón på Ave María-skolene i Granada, og ble visedirektør for nevnte institusjon fra 1895 og utover.

Fra 1896 var han professor i metafysikk ved det sivile fakultet ved Colegio del Sacromonte, hvorfra han dessuten selv tok eksamen i jus den 3. april 1898. Han ble utnevnt til rektor ved samme skole i 1901. Han oppnådde en grad i filosofi og litteratur den 26. september 1898 ved universitetet i Granada.

I løpet av disse årene skrev og publiserte han et essay om grunnlegger av abbediet Sacromonte erkebiskop Pedro Vaca Castro y Quiñones, en barneteaterbok, komedien La mejor lima social, zarzuelas El día de Inocentes, som maestro Alonso satte musikk til, Farene ved å lyve og Den første nåde, samt en avhandling utgitt i 1917 om de juridiske arbeider av pater Francisco Suárez (1548-1617).

Hjelpebiskop i Granada

rediger

Den 14. desember 1925 ble han utnevnt til hjelpebiskop av erkebispedømmet Granada. Han ble bispeviet den 23. mai 1926 av kardinal Vicente Casanova y Marzol av Granada; medkonsekrerende var biskop Ángel Marquina y Corrales av Guadix og biskop Ramón Pérez y Rodríguez av Badajoz.

 

Biskop av Guadix

rediger

Tre år senere ble han utnevnt til biskop av Guadix, som han tok i besittelse den 30. november 1928. Mellom 1934 og 1935 var han samtidig apostolisk administrator av bispedømmet Almería.

Mellom 1929 og 1932 gjennomførte han pastoralbesøk til til alle menigheter og kirkelige institusjoner i det bispedømme han hadde ansvar for. Blant sine hyrdebrev anså biskopen som særlig viktige fra året 1931, om «Den nye spanske grunnlov» (29-6-1931) og «Kapital og arbeid» (9-17-1931).

Borgerkrigen

rediger

Etter utbruddet av den spanske borgerkrig, den 23. juli, ankom en tungt bevæpnet kolonne av militsmenn og en bataljon av kommunistiske militser fra Almería til Guadix, og avsluttet opprøret i Guadix. Som et resultat av sammenstøtene ble området ved bispepalasset rammet av en stor brann.[3]

Den 27. juli 1936, etter en ransaking av bispepalasset, ble han arrestert av en væpnet gruppe ledet av borgermesteren i Guadix, David Salvador fra Unión General de Trabajadores (UGT). Biskop Manuel Medina og tre prester ble ydmyket og tvangsoverført med tog til Almería, der det hadde vært antiklerikale voldsutbrudd siden begynnelsen av borgerkrigen.[4][5]​ Han ble innlosjert av biskop Diego Ventaja Milán i prestens hus.

Politiet sa til biskopene at de ikke var der som fanger, men som gjester, og de trodde på dem i god tro. Don Diego var kledd helt som biskop med brystkors og kappe, mens don Manuel hadde soutane. De bar sine breviarer. De to biskopene og deres ledsagere gikk til sala sexta. De ble tvunget til å godta at de ikke lenger hadde status som gjester. Biskopene ble fratatt sine bispeinsignier, og de ble tvunget til å kle seg som legmenn og finne seg i situasjonen som simple fanger. Etter at de hadde signert, ble de overført til den store salen (sala grande), som var overfylt med prester, ordensbrødre og lege katolikker. Blant dem var noen av De la Salle-brødrene fra Almería og mange sekularprester (flere av dem saligkåret i 2017). For don Diego var det en trøst å treffe jesuittpateren Luque, hans skriftefar og åndelige veileder i det året han hadde vært biskop, og han benyttet anledningen til å skrifte. Biskopene ba rosenkransen med de andre fangene.[2]

I skumringen den 15. august 1936 ble 28 menn drept på stranden ved Garrofa, nesten alle praktiserende katolikker. Blant dem var det ingen prester, men så fremtredende katolikker som don Juan José Vivas-Pérez Bustos og direktøren for den katolske avisen La Independencia, don Fructuoso Pérez Márquez. De ble drept på stranden og dumpet på sjøen med tunge vekter. Det tok to måneder før tidevannet skyllet dem i land på stranden i Zapillo, hvor de ble gravlagt i en frukthage som ligger ved kysten, kalt Cortijo de las Palomas.[2]

 
Slagskipet Jaime I

Både de to biskoper og andre geistlige og ordensfolk som innlosjert i disse rommene ble så overført til fengselet som var opprettet i Adoratrices-klosteret, og derfra videre til et skip på havnen. De tilbrakte de sine siste dager i lasterommene til fangeskipet Astoy Mendi, egentlig et lasteskip for jernmalm.

De ble også tvunget til å skufle kull og servere ved bordene på slagskipet Jaime I.

Død

rediger

Etter beslutning fra Comité de Presos ledet av Juan Aguilera fra Federación Anarquista Ibérica (FAI), ble ved daggry den 30. august ført ut fra Astoy Mendi; gruppen bestod av både de to biskopene, andre geistlige og lekmenn.

De ble ført bort fra Almería med lastebil og, på høyden av Chisme-ravinen (ved Vícar), skutt og brent i to omganger med bensin. Gitt skjendingen av deres lik og deres direkte synlighet fra veien, begravde etter noen få dager noen fromme naboer dem på den lokale kirkegården.[2]

I 1939 ble restene av de sytten som ble drept i Chisme-ravinen gravd opp og gravlagt i en fellesgrav i San Ildefonso-kapellet i katedralen i Almería.

Som en følge av den religiøse forfølgelse under den spanske borgerkrigen var bispesetet i Guadix vakant frem til 1942; bispedømmet ble administrert av erkebiskopen av Granada Agustín Parrado.

Saligkåring

rediger

Biskop Manuel Medina Olmos' saligkåringsprosess begynte i 1954, og han ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 10. oktober 1993, som etablerte den 30. august som den årlige minnedag.[6]

I 2018 identifiserte et rettsmedisinsk team fra Universitetet i Granada flere levninger, blant dem av hodeskallen til Manuel Medina, som det blr forberedt et relikvieskrin for i katedralen i Guadix.[7]

 
Steinen over biskopens grav i domkirkekrypten i Guadix, som sier at han ble drept in persecutione marxistarum.

Han er en av vernehelgenene for Lanteira, hans hjemby, der et bilde av ham blir båret i en prosesjon hver 30. august under festivalene som feires til hans ære.

En borgerkrig er alltid en stor tragedie, når halvparten av befolkningen hater den andre halvparten og ingen forsoning synes mulig. Derfor har det vært store betenkeligheter i Spania når det gjaldt å saligkåre martyrer fra borgerkrigen, og pave Paul VI (1963-78) la alle sakene døde ved å suspendere dem i 1964. Selv om Francos død i 1975 ble fulgt av en demokratisering i landet og det ble startet en forsoningsprosess mellom «de to Spanier», blir det i slike saker lett for at gamle sår rives opp igjen. Men prosessene ble gjenopptatt i 1982 på initiativ fra pave Johannes Paul II (1978-2005). Etter grundige prøvingsprosesser saligkåret han fra 1987 flere grupper av disse martyrene fra den spanske borgerkrigen, og pavene Benedikt XVI (2005-13) og Frans fortsatte saligkåringene. I alt har det mellom 1987 og 2013 blitt saligkåret 1.523 martyrer.[8]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ datos.gob.es[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Per Einar Odden: De salige Diego Ventaja Milán (1880-1936) og Manuel Medina Olmos (1869-1936), katolsk.no, besøkt 16. februar 2024
  3. ^ Cambil Hernández, María de la Encarnación, Arias Romero, Salvador Mateo: La reconstrucción del Ayuntamiento de Guadix y del Balcón de los Corregidores tras la Guerra Civil, 2014
  4. ^ David Salvador García: https://fpabloiglesias.es/entrada-db/23055_salvador-garcia-david/ , 2022-08-31, Fundación Pablo Iglesias
  5. ^ Finaliza el Año Jubilar del obispo mártir de Guadix, Manuel Medina: fue apresado por su alcalde, 2022-08-31
  6. ^ [https://core.ac.uk/download/pdf/50599713.pdf%7C REDC 51 (1994) 503-566 LOS NOMBRAMIENTOS DE OBISPOS DURANTE EL RÉGIMEN DE FRANCO LOS ADMINISTRADORES APOSTÓLICOS DE LAS ZONAS REPUBLICANA Y NACIONAL DURANTE LA GUERRA CIVIL. AUTOR: VICENTE CÁRCEL ORTÍ
  7. ^ [https://odisur.es/guadix/identificado-el-craneo-del-beato-manuel-medina-olmos-para-el-que-ya-se-prepara-un-relicario/ Identificado el cráneo del Beato Manuel Medina Olmos, para el que ya se prepara un relicario ODISUR| 2022-08-31, odisur.es
  8. ^ Per Einar Odden: 2 martyrer fra bispedømmet Cuenca (d. 1936), katolsk.no, besøkt 15. februar 2024
  9. ^ meol, lest 16. februar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Manuel_Medina_Olmos&oldid=24274263»