Åpne hovedmenyen
Manuel A. Roxas
Manuel Roxas.jpg
Født1. januar 1892[1]
Capiz[2]
Død15. april 1948[1][2] (56 år)
Angeles
Gravlagt Manila North Cemetery
Ektefelle Trinidad Roxas
Barn Gerardo Roxas
Utdannet ved Universitetet i Manila, University of the Philippines
Beskjeftigelse Politiker, selvbiograf, universitetslærer
Parti Det liberale parti
Nasjonalitet Filippinene
Utmerkelser Storkorset av Karl IIIs orden
Signatur
Manuel A. Roxasʼ signatur

Manuel Acuna Roxas (opprinnelig Manuel Roxas y Acuno (født 1. januar 1892 i Capiz (idag heter byen Roxas City) i degans provins CapizFilippinene, død 15. april 1948 på Clark Air Base, Pampanga) ble den første filippinske president da landet ble uavhengig etter flere tiår under amerikanerne og drøyt tre år under japanerne.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Manuel var sønn av Gerardo Roxas og Rosario Acuna. Han studerte jus ved University of the Philippines og tok eksamen i 1913. Han hadde gjort det strålende,[trenger referanse] og ble privatsekretær til høyesteretts presiderende dommer, Cayetano Arellano, og underviste i jus 19151916.

PolitikerRediger

Deretter ble han medlem i bystyret i hjembyen Capiz på øya Panay. I 1919 ble han valgt til guvernør for provinsen Capiz. I 1922 ble han kongressmann og i 1935 valgt til delegat til den konstitusjonelle konferanse. Han ble senator i 1941 of snart senatets president. Han arbeidet så i den japansk-innsatte regjering. Samtidig spionerte han for den filippinske undergrunnsbevegelsen.[trenger referanse] Da amerikanerne gjenerobret landet, ble Roxas først arrestert som kollaboratør.[trenger referanse] Men general Douglas MacArthur benådet ham,[trenger referanse] og gjeninnlemmet som offiser i de amerikanske væpnede styrker, som han hadde vært tilknyttet før japanerne seiret.

PresidentRediger

Roxas vant presidentvalget i 1946 med knapp margin. Han ble tatt i ed og tiltrådte den 4. juli 1946, samme dag amerikanerne gav fra seg all myndighet.

Som president engasjerte han seg for gjenoppbyggingen av det krigsherjede landet. Han søkte i den forbindelse særlig om hjelp fra amerikanerne. Han inngikk også en rekke handels- og militæravtaler med den tidligere kolonialmakt, med varighet for 99 år. Det dreide seg om Bell Trade Act, som han rakk å undertegne, og baseavtale med amerikanerne i 1947.

 
Manuel Roxas (3. f.v.) den 15. april 1948 ved flyoppbisning på Clark Air Base, få timer før han døde etter et hjerteslag.

Mange filippinere var misfornøyde med avtalenes lange løpetid.[trenger referanse] Roxas fikk også etterhvert problemer med den korrupsjon og nepotisme som rådet mange steder, og med fremveksten av den kommunistiske opprørergruppen Hukbalahap.[trenger referanse]

Han døde av et hjerteslag rett etter at han hadde fullført en tale på den amerikanske flybasen Clark ved byen Angeles City i Pampanga den 15. april 1948.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Manuel Acuna Roxas, 14064554
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рохас Мануэль, 28. sep. 2015

LitteraturRediger

  • Rédaction LM, « L'indépendance des Philippines », Le Monde,‎ 5 juillet 1946
  • R. V. Gilles, « Les désillusions de l'indépendance », Le Monde,‎ 15 décembre 1946
  • Rédaction LM, « M. Manuel Roxas, président de la République des Philippines, est mort hier », Le Monde,‎ 17 avril 1948
  • Marc Mangin, Les Philippines, Éditions Karthala, 1993, 218 p., p. 151-158.


Forgjenger:
 Sergio S. Osmeña 
President på Filippinene
Etterfølger:
 Elpidio R. Quirino