Manu Leumann

Manu Leumann (født 6. oktober 1889 i Straßburg, dengang i Tyskland, død 15. juli 1977 i Zürich) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeiske språk. Han var sønn av indologen Ernst Leumann.

Manu Leumann
Født6. okt. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StrasbourgRediger på Wikidata
Død5. juli 1977Rediger på Wikidata (87 år)
ZürichRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist innen indoeuropeiske språk, universitetslærerRediger på Wikidata
Far Ernst LeumannRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften, Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata

I 1922 ble Leumann leder for prosjektet Thesaurus Linguae Latinae og privatdosent ved universitetet i München. I 1927 ble han Eduard Schwyzers etterfølger som professor ved universitetet i Zürich. Blant elevene hans finner man Peter Frei, Ernst Risch, Meinrad Scheller og andre. Han ga ut en latinsk grammatikk, som kom ut i 1926–28, og i en omarbeidet utgave i 1977.

ReferanserRediger

  1. ^ www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 36226[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12755239g[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leumann-manu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
 Denne person- og språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.