Manu Leumann
Manu Leumann (født 6. oktober 1889 i Straßburg, dengang i Tyskland, død 15. juli 1977 i Zürich) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeiske språk. Han var sønn av indologen Ernst Leumann.
| Manu Leumann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt. 1889[1][2][3][4] Strasbourg | ||
| Død | 5. juli 1977 (87 år) Zürich | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist innen indoeuropeiske språk, universitetslærer | ||
| Far | Ernst Leumann | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
I 1922 ble Leumann leder for prosjektet Thesaurus Linguae Latinae og privatdosent ved universitetet i München. I 1927 ble han Eduard Schwyzers etterfølger som professor ved universitetet i Zürich. Blant elevene hans finner man Peter Frei, Ernst Risch, Meinrad Scheller og andre. Han ga ut en latinsk grammatikk, som kom ut i 1926–28, og i en omarbeidet utgave i 1977.
Referanser
rediger- ^ www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36226[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12755239g[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leumann-manu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.